Edelweisspiratene (tysk: Edelweißpiraten) var en tysk ungdomsbevegelse under nasjonalsosialismen. Det dreide seg i hovedsak om upolitiske ungdommer som ikke ville innordnet seg Hitlerjugend. Hovedformålet med bevegelsen var å skape rom for en alminnelig ungdomskultur for begge kjønn, noe som ikke var mulig innenfor den militariserte Hitlerjugend. Da de ble forfulgt av Gestapo, og inntok noen av dem en sterkere opposisjonell holdning. Elleve av ungdommene ble henrettet i Köln i 1944.

Ungdommene organiserte seg i undergrupper kalt «Navajos» (Köln), «Fahrtenjungs» (Düsseldorf), «Ruhrpiraten» eller «Meuten» (Leipzig). De hadde et felles kjennetegn ved en edelweiss i knapphullet, og tilnavnet «piratene» ble gitt dem av nasjonalsosialistene, som anså dem som kriminelle. Edelweisspiratene opptrådte i et særlig stort antall blant arbeiderungdommen i industriområdet i Rhinland og Westfalen i 1941/42. Ungdommene traff hverandre i parker og arbeiderkvarterer, atskilt fra Hitlerjugend. Bevegelsen regnes som i hovedsak upolitisk, og oppfattes som et forsøk på å lage seg en egen ungdomskultur, i kontrast til det militariserte Hitlerjugend. De reiste på turer der gutter og jenter var sammen, også det i motsetning til den nasjonalsosialistiske ungdomsbevegelse.^[1]

Gestapo beordret i oktober 1944 at de skulle utryddes. Dette medførte politisering av bevegelsen. Bevegelsen arbeidsform bestod i både passiv og aktiv motstand. Edelweisspiratene saboterte militære anlegg og satte opp regimekritiske plakater.^{[trenger referanse]}

Gestapo hadde allerede i 1942 arrestert medlemmer av Edelweisspiratene for å motarbeide Hitlerjugend. Den 10. november 1944 ble elleve av edelweisspiratene henrettet i Köln.^[2][3]