Eógan II av Strathclyde
Eógan II av Strathclyde, også kjent som Owen den skallete fra hans latinavledede tilnavn Eugenius Calvus, på moderne gælisk Eòghann, og moderne walisisk Owain, var en konge over Kongedømmet Strathclyde, en region i dagens Skottland for en tid tidlig på 1000-tallet.
Eógan var til stede, i henhold til Symeon av Durham, i slaget ved Carham i 1018.[1] Det er ingen direkte bevis på han døde i slaget, men De walisiske annaler opptegner at en «Eugein sønn av Dumnagual» døde 82 år før 1097, det vil egentlig si år 1015.[2] Ingenting annet er sagt om denne personen, men er likevel antatt å være Eógan II av Strathclyde, og at opptegnelsen er feilaktig oppført for 1018 for å kunne få Eógans død til å stemme overens med slaget ved Carham.[3]
Eógans påståtte død ved Carham i 1018 er blitt sett på som slutten på kongedømmet Strathclyde, og at det er av den grunn at Eógan er den mest kjente av alle konger fra Strathclyde. Imidlertid har nyere forskning vist at dette har synet har mangler, og at feilkilden ligger hos kronikøren John av Fordun og at kongedømmet Strathclyde faktisk overlevde fram til regime til kong David I av Skottland som overtok den skotske kronen i 1124.[4]
Den nest best kjente konge av Strathclyde, er Máel Coluim II av Strathclyde (anglifisert til Malcolm II av Strathclyde).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Symeon av Durham: Historia Regum Angliae, i: Arnold, T., red. (1882): Symeonis Dunelmensis Opera Omnia, Rolls Series, bind II, s. 155-156; oversatt og sitert i: Anderson, Alan Orr (1908): Scottish Annals from English Chroniclers: AD 500–1286, London, gjenutgitt av Marjorie Anderson, red., Stamford 1991, side 82.
- ^ Alan Orr Anderson, Early Sources of Scottish History: AD 500–1286, 2 Vols, (Edinburgh, 1922), vol. i, p. 550.
- ^ MacQuarrie, Alan (1993): «The Kings of Strathclyde» i: Grant, A. & Stringer, K., red.: Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essay presentert til G.W.S. Barrow, Edinburgh, side 16-17.
- ^ Duncan, Archibald (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence, Edinburgh, , side 38-41; Oram, Richard (2004) David I: The King who made Scotland, Gloucestershire; Broun, Dauvit (høsten 2004): «The Welsh Identity of the Kingdom of Strathclyde» i: The Innes Review 55 (2), side 33-40.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anderson, Alan Orr (1922): Early Sources of Scottish History: AD 500–1286, 2 bind, Edinburgh.
- Anderson, Alan Orr (1908): Scottish Annals from English Chroniclers: AD 500–1286, London, gjenutgitt av Marjorie Anderson, red., Stamford, 1991.
- Broun, Dauvit (høsten 2004): «The Welsh Identity of the Kingdom of Strathclyde» i: The Innes Review 55 (2), s. 111-180
- Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence, Edinburgh.
- MacQuarrie, Alan (1993): «The Kings of Strathclyde» i: Grant, A. & Stringer, K., red.: Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essay presentert til G.W.S. Barrow, Edinburgh, s. 1-19.
- Oram, Richard (2004): David I: The King who made Scotland, Gloucestershire.
- Smyth, Alfred (1984): Warlords and Holy Men, Edinburgh.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
