Diskursetikk er en normativ etisk teori som går ut på at etiske handlingsnormer bør fremgå av en diskurs, eller diskusjon. Den tyske filosofen Karl-Otto Apel regnes som grunnleggeren av den moderne diskursetikken, med Jürgen Habermas som en annen sentral proponent.

I tråd med hans program om å redegjøre for språkets formelle strukturer mener Habermas å kunne identifisere normative ytringers formelle strukturer. Det vil si hvilke egenskaper ytringer som gir normative påbud om hvilke handlinger som er gode og dårlige deres motiverende kraft. Det er i kraft av deres intersubjektive egenskaper at påstander om rett og galt er meningsfulle, men det betyr samtidig at det er opp til det språklige fellesskapet å opprettholde normene, og muligens endre de gjennom diskurser ved behov.

Ved å vise til hva som gjør påbud om rett og galt meningsfulle så sier man samtidig hvordan man bør diskutere om etiske problemer, og ett av kriteriene for at moralske påbud skal kunne ha sin kraft som rasjonelt motiverende er det nødvendig at alle som er påvirkede av en gitt norms omfang skal få delta.