Digitalt fjernsyn bruker digital modulasjon og komprimering til å kringkaste video-, audio- og datasignaler til fjernsynsapparater.

En av mulighetene med digitalt fjernsyn er å kunne sende flere kanaler over samme båndbredde som en analog kanal krever. En annen mulighet er å sende programmer i HDTV-format.

Det digitale signalet eliminerer vanlige analoge sendingsforstyrrelser som kornete bilder og lyd. Analoge forstyrrelser kan imidlertid erstattes av digitale MPEG-kompresjonsforstyrrelser, som frysing av bildet, når signalet sendes i lav hastighet og kan slutte helt å virke i noen situasjoner der analoge sendinger ville gitt et svekket, men brukbart bilde.

Pr 2022 er det fire teknologier tilgjengelig for sending/mottak av digitale TV-signaler.

• Digitalt bakkenett/UHF antenne (RiksTV)
• Digitalisert kabel-TV (Telenor/Telia)
• IPTV (TV-signaler sendt som datapakker over Internett) (Altibox, Telenor, Telia og Allente)
• Satellitt-TV / parabol (digitale sendinger fra satellitter) (Allente)

All digital-TV, inkludert HDTV, krever en mottakerboks eller en TV med integrert digitaltuner.

Markedsmessig i Norge er (per 2011) bruken av de forskjellige teknologiene som følgende:^[1]

• 44,3 % har kabel-tv
• 32,5 % har parabol-tv
• 13,8 % bruker det digitale bakkenettet
• 8,9 % har IPTV

På samme måte som med analog SDTV, har digital-tv/HDTV ulike stadarder, ut ifra hvor i verden man er. En forskjell fra "standard-krigen" ved SDTV er imidlertid at man med HDTV har full enighet om bildeoppløsningen / definisjonsstandardene.

• ATSC – I stor grad samme gruppe land som hadde det analoge NTSC-formatet, minus Japan
• DVB – I stor grad samme gruppe land som hadde de analoge PAL og SECAM-formatene
• ISDB – Japans eget format. Også eksportert til Brasil og Venezuela
• DMB-T/H – Kinas eget format

Det må dog ikke nødvendigvis være HDTV man sender over disse standardene. SDTV kan gjøres digitalt, og sendes bl.a DVB, ATSC og ISDB.

• Caplex-nettleksikon om DigitalTV