Det peloponnesiske forbund var et forbund av bystater, under ledelse av Sparta, på halvøya Peloponnes. Forbundet ble opprettet på 500-tallet f.Kr. og varte frem til 366 f.Kr.

På slutten av det 6. århundre hadde Sparta blitt den mektigste staten i Peloponnes og hadde politisk og militært hegemoni over den nest mektigste staten, Argos. Sparta skaffet seg to mektige allierte i Korint og Elis ved å fjerne tyranniet i Korint og hjelpe Elis til å sikre seg kontroll over de olympiske leker. Sparta fortsatte strategier på denne måten til å skaffe seg andre allierte i forbundet. Sparta beseiret Tegea i en grensekrig og tilbød dem en permanent defensiv allianse. Dette var vendepunktet for spartansk utenrikspolitikk.

Mange andre stater i det sentrale og nordlige Peloponnes sluttet seg til forbundet som til slutt inkluderte alle peloponnesiske stater med unntak av Argos og Akhaia. Det spartanske herredømmet var garantert da Sparta beseiret Argos i et slag i 546 f.Kr.

Forbundet var organisert med Sparta som hegemon og ble kontrollert av de alliertes forsamling som bestod av to deler. Den første delen var spartanernes forsamling, mens hver alliert stat hadde en stemme uavhengig av statens størrelse eller geopolitiske makt i de alliertes kongress. Det ble ikke betalt skatt i fredstid, men en tredjedel av militæret til en stat kunne innkalles i krigstid. Bare Sparta kunne sammenkalle forbundets kongress. Alle allianser ble kun gjort med Sparta slik at medlemsstatene måtte danne egne allianser med hverandre. Selv om hver stat hadde en stemme, var ikke Sparta tvunget til å bøye seg for resolusjoner forbundet endte opp med. Dermed var ikke det peloponnesiske forbundet strengt tatt en «allianse», og det var heller ikke peloponnesisk i hele dens eksistens.

Forbundet gav beskyttelse og sikkerhet til dets medlemmer, men først og fremst til Sparta. Det var en svært stabil allianse som støttet oligarkier og motsatte seg tyrannier.

Etter perserkrigene ekspanderte forbundet til det hellenske forbund som inkluderte Athen og andre stater. Det hellenske forbund ble ledet av Pausanias, men etter at han ble kalt tilbake ble det ledet av Kimon fra Athen. Sparta trakk seg ut og det peloponnesiske forbund ble gjenopplivet med Spartas opprinnelige allierte, mens det hellenske forbundet endret seg til det athenske sjøforbundet som ble ledet av Athen. Dette kan skyldes Spartas og andre alliertes sjalusi for athenerne som ønsket å spre sitt styre. De to forbundene endte til slutt i konflikt med hverandre i peloponneserkrigen.

Forbundet gikk til krig mot Theben i 360–årene f.Kr. og ble til slutt beseiret. Theben tvang Korint og andre bystater til å skilles fra spartanerne og oppløste etterpå det peloponnesiske forbundet.

• Livius, Det peloponnesiske forbund Arkivert 3. november 2005 hos Wayback Machine. av Jona Lendering