Den polsk-ortodokse kirke
| Den polsk-ortodokse kirke | |||
|---|---|---|---|
 Maria Magdalena-katedralen i Warszawa | |||
| Hovedgren | Den ortodokse kirke | ||
| Grunnlagt | 1924 | ||
| Antall medlemmer | 600 000 | ||
| Geografi | Polen, Sør-Amerika | ||
| Land | Polen | ||
| Hovedkontor | Warszawa | ||
| Medlemskap | Kirkenes Verdensråd | ||
| Nettsted | www.orthodox.pl | ||
Den polsk-ortodokse kirke er den ortodokse nasjonalkirka i Polen. Den er en autokefal (selvstendig) særkirke innen den ortodokse kommunion. Kirkas overhode er erkebiskopen av Warszawa og metropolitten av hele Polen, for tiden Sawa Hrycuniak (siden 1998).
Den polsk-ortodokse kirke utgjør med sine mellom 600 000 og 800 000 medlemmer, som tilsvarer 2 % av befolkningen, den største religiøse minoriteten i det overveiende katolske landet. Blant medlemmene finner man Polens belarusiske og ukrainske minoritet, men også mange etniske polakker. Som liturgiske språk brukes kirkeslavisk og polsk.
Historie
[rediger | rediger kilde]Polen har siden tidlig middelalder vært overveiende katolsk (resp. vestkirkelig), men har hatt ortodokse minoriteter i øst or nordøst. Her var det spesielt de belarusiske og ukrainske befolkningsgruppene som var ortodokse, men den ortodokse misjonen resulterte også i mange polsktalende konvertitter. Gjennom tvangsforflytninger etter andre verdenskrig ble noen av de ortodokse befolkningsgruppene forflyttet vestover, slik at ortodoks kristendom i dag ikke lenger er begrenset til Polens østlige deler.
Polens ortodokse kristne lå fra gammelt av under metropolitten av Kiev og senere patriarken av Moskva. Med Polens gjenvunne selvstendighet etter første verdenskrig ytret de polske ortodokse et ønske om en egen nasjonalkirke. Patriark Tikhon av Moskva tilkjente den polske kirka status som autonom delkirke innen den russisk-ortodokse i 1921. På grunn av undertrykkelsen av kirka i Sovjetunionen henvendte den polske kirka seg til den økumeniske patriark av Konstantinopel for beskyttelse, som i 1924 anerkjente kirka som autokefal, altså fullt selvstendig. Den russisk-ortodokse kirke, som oppfattet dette skrittet som en innblanding i interne forhold, anerkjente ikke den polsk-ortodokse kirkas autokefali før i 1948.
Struktur
[rediger | rediger kilde]Kirka er organisert i seks eparkier og et militærordinariat i Polen samt et eparki for diasporaen i Sør-Amerika:
- Warszawa og Bielsk Podlaski eparki
- Białystok og Gdańsk eparki
- Łódź og Poznań eparki
- Lublin og Chełm eparki
- Przemyśl og Nowy Sącz eparki
- Rio de Janeiro og Olinda-Recife eparki
- Wrocław og Szczecin eparki
- Militærordinariat
Liste over metropolitter
[rediger | rediger kilde]- Jerzy Jaroszewski (1921–23)
- Dionizy Waledyński (1923–47; 1940–44 offisielt som «erkebiskop av generalguvernementet»)
- Makary Oksijuk (1951–59)
- Tymoteusz Szretter (1961–62)
Vakant
- Stefan Rudyk (1965–69)
- Bazyli Doroszkiewicz (1970–98)
- Sawa Hrycuniak (1998–d.d.)
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Polish Orthodox Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Oldkirkelige patriarkater |  | |
|---|---|---|
| Andre patriarkater | ||
| Andre autokefale kirker | ||
| Autonome og selvstyrte kirker* | ||
De oldkirkelige patriarkatene er sortert etter æresrang, de resterende kirkene alfabetisk. * Det overordna patriarkatet er angitt i parentes. ** Autokefali/autonomi er ikke anerkjent av alle ortodokse kirker. | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
