Den Norske Hesteskosømfabrik var en norsk industribedrift i Oslo som eksisterte fra 1881 til 1926/1927. Den holdt til ved Vøyenfallene ved Akerselva, ved siden av Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi. Den ble eid av Ole Paus og andre medlemmer av hans familie. Fabrikken produserte hesteskosøm som ble solgt under varemerket Løve-Søm med en norsk riksløve.

Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania Ole Paus og hans yngre brødre Christian og Karl L. Paus, alle fettere av Henrik Ibsen; førstnevnte drev også siden 1872 jern- og stålgrossistfirmaet Ole Paus med kontor i Nygata. Den Norske Hesteskosømfabrik kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av Thorvald Meyer og medeiere^[1] og hadde fabrikkanlegg i Thorvald Meyers gate 1 ved Akerselva; «Hønse-Lovisas hus» (Sandakerveien 2) hørte også til eiendommen.^[2][3] Firmaet var medlem av Akerselvens Brugseierforening. I 1883 åpnet firmaet filial i London og bygget fabrikk i Hamburg.^[4] Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.^[5] Fabrikken lå rett ved siden av Hjula Væverier; Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger Halvor Schou.

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et aksjeselskap med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.^[6] I 1917 kjøpte Ole Paus Christiania Stålverk sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe og fabrikkeier Halvor John Schou fra de tidligere eierne grosserer H.P. Krag, kammerherre H. Mathiesen, bankier V. Plahte og godseier H. Wedel-Jarlsbergs arvinger for 1 250 000.^[7] Konsul Thorleif Paus og ingeniør Karl Paus ble medlemmer av direksjonen i stålverket. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).^[8] Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920.

Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;^[9] i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.^[10]

Det tidligere fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse på stedet revet i 1960-årene for å gi plass til OBOS-blokker; det ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven» og det var også planlagt å rive Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi.^[11]

I 1903 streiket arbeiderne ved fabrikken mot det de hevdet var en indirekte lønnsreduksjon.^[12]

• (en) Den Norske Hesteskosømfabrik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Slekten Paus
Tidlige personer	Hans Olufsson (ca. 1500), kannik Hans Povelsson Paus d.e. (1587), prest Peder Povelsson Paus (1590), prost Povel Hansson Paus (1620), prest Anders Hansson Paus (1622), prest Povel Pedersson Paus (1625), prest Hans Povelsson Paus (1656), prest Cornelius Povelsson Paus (1662), jurist Peder Hansson Paus (1691), jurist Paul Corneliussen Paus (1697), jurist Hans Christensen Paus (1716), prest Hans Pedersson Paus (1721), jurist
Grenen fra Skien	Cornelius Paus (1726), holzførster Hedevig Paus (1763) Ole Paus (1766), skipsreder Henrik Johan Paus (1799), jurist Christian Cornelius Paus (1800), amtmann Mariane Paus (1808) Christopher Blom Paus (1810), skipsreder Henrik Ibsen (1828), dramatiker Johan Altenborg Paus (1834), krigskommissær Christopher Paus (1843), grosserer Ole Paus (1846), stålgrosserer Tollef Lintrup Paus (1846), jernbaneingeniør Karl L. Paus (1856), fabrikkeier Christopher Blom Paus (1878), stålgrosserer Christopher Lintrup Paus (1881), britisk diplomat Thorleif (von) Paus (1881), diplomat Hans Wangensten Paus (1891), ingeniør Karl Paus (1902), godseier Robert Paus Platt (1905), britisk statssekretær for Palestinamandatet Helvig (von) Paus (1909) Ole Paus (1910), general Per Paus (1910), stålgrosserer Thorleif Lintrup Paus (1912), diplomat Christopher Paus (1943), skipsreder Cecilie Paus (1943), skipsreder Peder Paus (1945), forretningsmann Ole Paus (1947), visesanger Pontine Paus (1973), skipsreder Olympia Paus (1976), skipsreder Marcus Paus (1979), komponist fra Herresta Greve Christopher Paus (1862), pavelig kammerherre Herman Paus (1897), godseier Grevinne Tatiana Tolstoy-Paus (1914) Christopher Paus (1941), godseier Greger Paus (1943), godseier Fredric Paus (1971), godseier Henrik Ibsen   Knud Ibsen Marichen Altenburg Sigurd Ibsen Altenburggården Rising Venstøp Familien Ibsen Pausfamilien i litteratur Peer Gynt Rosmersholm Vildanden Hedda Gabler En folkefiende Gengangere
Grenen fra Drammen	Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780), skipsreder Nicolai Nissen Pauss (1811), skipsreder Ismar Mathias Pauss (1835), skipsreder Bernhard Cathrinus Pauss (1839), teolog Henriette Pauss (1841), skolekvinne, kvinnesakspionér Olav Pauss (1863), skipsreder Alf Paus (1869), grosserer Sigurd Pauss (1873), industrileder Nikolai Nissen Paus (1877), kirurg, humanitær leder Augustin Paus (1881), industrileder George Wegner Paus (1882), jurist Nicolay Nissen Paus (1885), grosserer Bernhard Paus (1909), industrileder Eva Paus (1909), barnelege, kvinnesakskvinne Bernhard Paus (1910), kirurg, humanitær leder Olav Paus (1912), grosserer Vilhelm Paus (1915), jurist, diplomat Brita Collett Paus (1917), humanitær leder Lucie Paus (1938), statssekretær Nikolai Paus (1944), industrileder Albert Collett Paus (1946), kirurg
Annet	In memoriam Domini Petri Pavli (1653) Herresta Kvesarums slott Pauspur Paus-samlingen Pausvillaen Esviken Paus & Paus Ole Paus Eftf. Den Norske Hesteskosømfabrik (med «Hønse-Lovisas hus»)
Grenen fra Drammen stammer fra sogneprest Hans Povelsson Paus (1656). Grenen fra Skien stammer fra hans bror, sorenskriver Cornelius Povelsson Paus (1662). Deres siste felles forfedre var sogneprest Povel Pedersson Paus (1625) og Ingrid Trinepol (1632). Begge Ibsens foreldre tilhørte skiensgrenen i biologisk eller sosial forstand.