Den forente opposisjonen var en opposisjon innen Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) ledet av Lev Kamenev, Grigorij Sinovjev og Leo Trotskij. Kampen mellom flertallet i partiledelsen og Den forente opposisjonen var den siste i Sovjetunionens historie som foregikk i åpenhet.

Det var flere årsaker til at Den forente opposisjonen ble dannet. Allerede i 1921 hadde det utkrystallisert seg en venstreopposisjon i partiet, hvis ideologiske leder var Jevgenij Preobrasjenskij. Særlig var denne kritisk til den nye økonomiske politikken (NEP) og ønsket å gå fortere frem. Et særlig krav var at industriutviklingen skulle forseres på bekostning av bondebefolkningen. Alle lederne av Den forente opposisjonen var i utgangspunktet positive til NEP, men særlig Trotskij ble snart utålmodig og begynte å støtte venstreopposisjonens standpunkter, noe som var den direkte foranledningen til at Sinovjev og Kamenev sammen med Stalin fikk skjøvet Trotskij ut på sidelinja. Dette var imidlertid ikke mer enn gjort før alliansen brøt opp, da Kamenev og Sinovjev begynte å nærme seg Trotskij. Det var altså både politikk og maktallianser involvert i disse prosessene.

Det var fremfor alt Trotskij som tok initiativ til å danne opposisjonen, som hadde til hensikt å fjerne Stalin, Bukharin og de nå ledende bolsjevikene fra partiledelsen. De oppnådde imidlertid liten støtte, og ble rammet av fraksjonsforbudet som var iverksatt i partiet i 1921. I stedet for å fjerne partiledelsen oppnådde Sinovjev og Trotskij å bli ekskludert fra partiet, mens Kamenev ble ribbet for posisjoner. Trotskij forble ekskludert, rømte landet i 1929 og forble i eksil til han ble drept i 1940. Sinovjev krøp til korset og ble tatt opp igjen i partiet i 1928. Sammen med Kamenev ble han imidlertid blant de første ofrene for Moskvaprosessene da de ble henrettet i 1936.