Maihaugen
Garmo stavkirke slik den står gjenreist på Maihaugen.
Sted		Lillehammer
Type		Kulturhistorisk museum, friluftsmuseum
Etablert		1904
Åpnet		2. juli 1904
Maihaugen 61°06′46″N 10°28′42″Ø
Nettsted		http://www.maihaugen.no
Maihaugen på Commons

Maihaugen er et museum på Lillehammer. Det åpnet på Maihaugen den 2. juli 1904 under navnet De Sandvigske Samlinger, da Anders Sandvigs private samling ble kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Anders Sandvig var en tannlege som fra 1887 hadde begynt å samle gamle gjenstander fra bondekulturen, folkekunst og håndverkeres verktøy, og etter hvert, i meget stor utstrekning, bygninger, hovedsakelig fra Gudbrandsdalen. Maihaugen var pionér blant de nordiske museene fordi samlingen fort ble omfattende og detaljert. Hele gårdstun og setre ble flyttet til museet. I 2011 ble Maihaugen en avdeling i Stiftelsen Lillehammer museum.

I forordet til sin bok om det nye friluftsmuseet på Maihaugen proklamerer Anders Sandvig en stor plan for det videre arbeid. Museet skal, fullt utbygd, være en miniatyr av ei bygd i Gudbrandsdalen, med et tverrsnitt av sosiale grupper og næringsliv:

...saadan som jeg ser Maihaugen fuldt færdig, skal den være en samling af hjem hvor man kan gaa lige ind til de mennesker, som har levet i dem, og lære deres livsformer at kjende, deres smag, deres arbeide. Thi hjemmets form og udstyr er billede af menneskene selv, og i dalens gamle ættegaarde er det ikke blott de enkelte som afspegler sig, men slegten - generation efter generation. Men det er heller ikke bare en tilfeldig samling af enkelte hjem jeg paa Maihaugen vil redde fra ødeleggelse og glemsel. Nei, hele bygden som et samlet hele vil jeg sætte ind i denne store billedbog. Ikke bare storgaarden med sine mange huse og sit ættestolte udstyr - ogsaa småbondens og husmandens hjem, bygdekunstnerens stue borte i baglien og sætervangen langt til skogs. Og oppe fra bakken skal bygdens gamle kirke, ikke bare et lidet kapel, sende klokkeklangen over de svundne slægters eftermæle.

^[1]

Maihaugens friluftsmuseum er den mest kjente delen av museet, men innendørs finner man faste og temporære utstillinger, bl.a. utstillingene «Langsomt ble landet vårt eget» og «Impulser».

Friluftsmuseet består hovedsakelig av tre deler: Bygda, Byen og Boligfeltet:

• Bygda viser hus og tun fra bygdene i Gudbrandsdalen, med hovedfokus på tidsperioden 1700–1850 men det finnes også hus som er datert tilbake til 1400-tallet, som for eksempel Dagsgardsloftet og Garmo stavkirke, som er datert til ca. 1200.
• Bygningshistorie
  • Garmo stavkirke
  • Årestua fra Vågå
  • Røykovnstua fra Romsdal
  • Skjåktunet: Lykrestua, Vigstadstua, Hjeltarstua, Dagsgårdstabburet
  • Myttingstua
  • Prestegården fra Vågå
  • Telthuset fra Dovre
  • Isumanlegget
  • Lensmannsgården fra Øyer
  • Meviken
  • Per Gynt loftet
  • Losjehuset fra Vågå
  • Skrefsrudstua
  • Bjørnstad fra Vågå
  • Øygarden fra Skjåk
  • Kornmagasinet fra Fåberg
  • Jørstad fra Fåberg
  • Knutslykkja fra Nord-Fron
  • Stykkebakken fra Gausdal
  • Skysstasjon fra Lindsheim
  • Kirkestuen
• Setergrenda
  • Lesjabua, Teigsetra, Lundesetra, Korpbergsetra, Øygardssetra, Barhussetra,
  • Valbjørsetra
• Fiske, fangst og friluftsliv
  • Fiskerkapellet fra Fåberg
  • Knuvelbua
  • Kinck-hytta

• Byen er en samling hus fra Lillehammer by mellom tidlig 1800-tall og frem til omkring 1920.

• Boligfeltet består av tidstypiske eneboliger fra nesten samtlige ti-år av 1900-tallet. Noen er typiske ferdighus mens andre er signert arkitekter. Byggestil, eksteriør og interiør er tidsriktig for de ulike husene, det samme gjelder arealene rundt; hagene, gjerdene, beplantning, beliggenhet, farger er eksempler på viktige faktorer som er trukket inn for å vise viktige elementer. Ved 1930-talls huset er det for eksempel plassert en klassisk rød telefonkiosk som i sin tid ble tegnet av Arne Korsmo og som i flere tiår etter var viktig for den daglige kommunikasjonen i det norske samfunnet. I 2015 ble dronning Sonjas barndomshjem, en funkisbolig fra 1935, flyttet fra Vinderen i Oslo til Maihaugen. I boligfeltet formidler villaen et hjem fra 1930-tallet. I tillegg formidles det at dette er dronning Sonjas barndomshjem med vekt på minner knyttet til huset i perioden 1935–1968.^[2]

I 2003 ble Postmuseet innlemmet i Maihaugen, og de ulike postutstillingene består av både faste og skiftende emner. En posthistorisk utstilling er å finne i Postgården i Byen, postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen som også befinner seg i Byen.

Foruten Postmuseet var følgende institusjoner underlagt Stiftelsen Lillehammer museums administrasjon:

• Aulestad i Gausdal, som var nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnsons dikterhjem.
• Bjerkebæk i Lillehammer, som var nobelprisvinneren Sigrid Undsets dikterhjem fra 1919.
• Norges Olympiske Museum på Maihaugen.
• Norsk håndverksinstitutt, og arbeidet med vern og spredning av små håndverksfag er også lagt til Maihaugen.

• 
  Stavkirken fra Garmo i Gudbrandsdalen ligger vakkert til ved Nordre tjern, en av de mange dammer og tjern som preger området.
• 
  Årestue fra 1770-åra fra Tolstadskriden i Vågå, nå på Maihaugen, er et skorsteinsløst hus med åpent ildsted midt i rommet og ljore i taket for røyken.
• 
  Mye er gjort for å gjenskape det gamle bygdemiljøet så autentisk som mulig.
• 
  Maihaugen gjør et viktig arbeid for å ivareta gamle husdyrraser.
• 
  Kjøpmannsgata på Maihaugen
• 
  Vinterstua i Øygarden-tunet på Maihaugen ble bygd på slutten av 1600-tallet. Den ble flyttet og innredet på ny av Rolv Kristensen Øygard i 1785.
• 
  Inngangen til gårdstunet på Bjørnstad.
• 
  Tohuset, som hører til Bjørnstadtunet.
• 
  Sengene i gamle dager var korte fordi man sov sittende. Praksisen skyldtes trolig at det var tradisjon, og at den var overordnet komforten. En annen teori går ut på at sittestillingen skulle avlaste nyrene, som var sterkt påvirket av den salte maten man spiste.
• 
  Interiør i 1990-tallshuset fra Boligfeltet på Maihaugen

• Bjerkebæk
• Aulestad
• Norges Olympiske Museum
• Postmuseet

• Buggeland, Tord og Ågotnes, Jakob (1987). Maihaugen. De Sandvigske Samlinger 100 år. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-10828-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• De Sandvigske Samlinger (1959): Veileder til «De gamle verksteder». Lillehammer - Gjøvik.
• Jacobsen, Gaute og Wallin Weihe, Hans-Jørgen (2012):Anders Sandvig og Maihaugen, Hertevig Akademiske, Stavanger. ISBN 978-82-8217-202-8
• Sandvig, Anders (1907):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. med 616 billeder. Lillehammer.
• Sandvig, Anders (1928):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Fra ættegården til husmannsplassen et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Oslo.
• Sandvig, Anders (1934):De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Anne omarbeidede utgave. Lillehammer.
• Sandvig, Anders (1943):I praksis og på samlerferd. Oslo.
• Sandvig, Anders (1947):I arbeid og fest. Oslo.
• Valen-Senstad, Fartein (1979): De Sandvigske Samlinger. Veileder til friluftsmuseet. Lillehammer.

• Offisielt nettsted
• (en) Maihaugen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Anders Ole Hauglid (1989). Maihaugen. Veileder til De Sandvigske Samlinger. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-11662-7. 
• Maihaugen, De Sandvigske Samlinger. Kulturbygg. Oslo: Statsbygg. 1993. 
• De Sandvigske samlingers byggesak: Håndverkets hus på Maihaugen. Oslo/Lillehammer: Emil Moestue. 1951.