Dalry
| Dalry | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Dail Ruighe | |||
 St. Margaret's Church i Dalry | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | North Ayrshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 5 250 (2020) | ||
 Dalry 55°42′40″N 4°43′23″V | |||
Dalry (skotsk-gælisk: Dail Ruighe) er en liten by (town) i Garnock-dalen innenfor regionen North Ayrshire i Skottland. Den ligger på vestbredden av elven Garnock. Elvedalen Garnock har tradisjonelt vært den enkleste ruten over land fra Glasgow til Ayrshire, og Dalry utviklet seg for å betjene trafikken langs ruten, samt et samlingspunkt for det bredere landlige området. Hovedvein A737 krysser elven Garnock nord-øst for byen før den kommer gjennom den på vei sørover mot Kilwinning. Drakemyre er en forstad nord for byen.[1] I henhold til beregnet folketall for 2020 har byen 5 250 innbyggere.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Dalry er en anglifisering av skotsk-gælisk Dail Ruighe i betydningen «haugen ved skråningen».[3] En avvikende forklaring er at det betyr «Kongens dal».[4] Den var opprinnelig en liten bosetning ved Rye Burn.[5] Det er bevis på tidlig bosetning i oldtiden i området. Det finnes levninger av en bygdeborg, bestående av tre konsentriske runde murvegger, og er lokalisert ved toppen av Carwinning Hill, nord for Dalry, vest for veien B784 til Largs.[4]
Utgravninger av grotter av John Smith i 1883 på eiendommen Dalry Blair ved Cleeves Cove avslørte levninger i form av beinrester forhistoriske mennesker og av oter. Bygdeborgen Aitnock Fort i den sørvestlige vinkelen av Hindog Glen, ble gravd ut av John Smith i sesongen 1901–1902, viste det en mulig dun (borg) som okkuperte toppen av en klippe som reiser seg omtrent 18 meter vinkelrett fra Rye Water. I publiseringen av utgravningene, Excavations of the forts of Castlehill, Aitnock and Coalhill, Ayrshire,[6] uttalte Smith at festningsanleggene forsvarte den ene siden av det bratte fallet til Rye og av en hesteskoformet dyp grøft og steinvegger på den andre siden. Under utgravningene ble det funnet fire romerske sølvmynter, alle denarer, to av Antoninus Pius og en hver av [Vespasian]] og Hadrian, som alle ble funnet fra deler av et øvre svart lag. Smiths samling av dette materialet ble donert til National Museum of Antiquities of Scotland i 1981.[7][8]
Da kong David I (1082–1153) ble kronet til kongen av skottene, hentet han inn og skapte et høytstående normannisk aristokrati i sitt nye rike for omforme Skottland til en føydalt kongerike etter engelsk mønster. Disse normanniske adelsmennene fikk landområder i Skottland som et innflytelsesrikt normannisk-skotsk aristokrati. En av disse var Hugh de Morville, ble gjort til Lord High Constable av Skottland og gitt land i Cunninghame. De Morville ga sannsynligvis en del av disse eiendommene til slektninger eller venner, Walter de Lynne, William de Blair, William Kerr og til Boyles av Kelburne.
Navnet Lynne, som betyr «fossfall», ble først nedtegnet i området Dalry i årene 1200-1300. Familien Lynne var lokalisert her og hadde land og eide festningen Castle of Lin. Navnet Blair hadde på den tiden betydningen «klarnet skogsfelt» og er dokumentert i området på slutten av 1100-tallet da et normannisk borgtårn var innenfor baroniet Blair. Dette ble senere erstattet av festningen Blair castle. På 1400-tallet var de fem baronier i området; Kelburne, Blair, Kersland, Lynn og Pitcon. Disse navnene gjenspeiles fortsatt i en del av områdene, gårdene, husene og etternavnene.
Tempelridderordenen hadde også eiendom i området og en avledning av dette er en lokal bondegård ved navn Templand.[4] En steinkiste tilhørende ridderordenen ble avdekket under undersøkelser av Ardrossans sognekirke. Den er mest sannsynlig framstilt av en fransk steinhogger som arbeidet på klosteret Kilwinning Abbey en gang på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet.[9]
Da kong Aleksander III av Skottland og hans hær var på vei for å møte den norske kongen Håkon Håkonsson, slo de leir ved Camphill forut slaget ved Largs den 2. oktober 1263.[4] Skottene bestraktet det som en seier da normennene trakk seg tilbake, og nordmennene som uavgjort.
Dalry ser ut til å ha drevet et marked på 1680-tallet. Et kart produsert på midten av 1700-tallet viser en betydelig bosetning her, og i de påfølgende tiårene ble de betydelige bomullmøllene utviklet på Rye Water på nordsiden av Dalry.[1] På 1700-tallet bestod Dalry av rundt 6 bolighus og en befolkning på rundt 100. På 1830-tallet hadde befolkningen vokst til rundt 1000 med mange involvert i produksjon av bomull og teppegarn, silke og seleveving og søm og broderi for Glasgow og produsenter av paisleymønster.[4]
Jernbanen kom i 1839, og fire år senere ble Dalry en knutepunktstasjon da en grenlinje ble ferdigstilt herfra til Kilmarnock. For en stund gjorde dette Dalry til en viktig stasjon på jernbanenettverket, selv om betydningen avtok når det var bygget en direkte jernbanelinje fra Glasgow til Kilmarnock via Stewarton i 1873.[1]
I mellomtiden hadde Dalry fått et stålverk ved Blair, en halv mil øst for byen, og brukte jernstein og kull utvunnet lokalt som sine viktigste råvarer. Tekstilproduksjon forble også viktige for den lokale økonomien takket være Bridgends ullfabrikker. Stålverket stengte på 1920-tallet, og de siste kullgruvene fulgte på slutten av 1960-tallet.[1]
Transport
[rediger | rediger kilde]Dalry betjenes av Dalrys jernbanestasjon på jernbanen Ayrshire Coast Line. Byen omgås av veien A737, omkjøringsveien åpnet i mai 2019 til en kostnad på £31,2 millioner.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Dalry», Undiscovered Scotland
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ «Placenames collected by Iain Mac an Tailleir» (PDF). Scottish Parliament
- ^ a b c d e The History of Dalry, Ayrshire Paths
- ^ The Statistical Account of Scotland - V. vi. Dalry
- ^ Smith, John (1919): «Excavation of the Forts of Castlehill, Aitnock, and Coalhill, Ayrshire», Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland
- ^ «Bower Hill», Canmore
- ^ «Collectors & Explorers. John Smith», Future Museum
- ^ «Ardrossan Old Parish Church», Gazetteer for Scotland
- ^ «Dalry bypass opens to traffic», Gov.scot
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- McTaggart, Hugh & Hamilton, Armour (1999): Old Dalry, Stenlake Pub
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Dalry, North Ayrshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
