Crass
Crass i 1984
Opphav		Epping, Storbritannia (1977)
Sjanger		Hardcore punk, kunstrock, anarko-punk
Aktive år		1977–1984
Plateselskap		Small Wonder Records
Nettsted		http://www.steveignorant.co.uk
Medlemmer
Penny Rimbaud, Steve Ignorant, Eve Libertine, Joy De Vivre, Pete Wright, N. A. Palmer, Gee Vaucher
Crass på Commons

Crass var et britisk punkband som ble dannet i 1977. Bandet definerte seg selv som anarkistiske pasifister, og hadde tidlig bestemt at de skulle oppløses i 1984. Musikken var aggressiv punkrock med tekster som var sterkt kritiske til makthavere og maktstrukturer i Storbritannia og verden forøvrig. Som lovet ble bandet oppløst etter en siste konsert i 1984. Frontfigur og vokalist Steve Ignorant gjennomførte imidlertid en siste turné med bandets gamle låter i 2011. Noen av de andre opprinnelige bandmedlemmene deltok på enkelte sanger og konserter på denne turnéen som ble kalt The Last Supper.

Crass ble dannet i 1977, og i 1978 ble debut-albumet The Feeding of the 5000 gitt ut. Bandet besto av opp til 8 medlemmer, og i motsetning til de fleste samtidige punkbandene hadde Crass to kvinnelige medlemmer; Joy De Vivre og Eve Libertine (begge er kunstnernavn). Etter utgivelsen av sitt første album opprettet Crass sitt eget plateselskap; Crass Records. Plateselskapet ga ut plater også fra andre anarkistiske punkband i miljøet rundt Crass. Crass dannet et anarkist-kollektiv i Essex, og var idealister som var motstandere av Thatcher og politiets brutalitet mot streikende gruvearbeidere. Avslutningskonserten ble holdt i 1984 i Aberdare, Wales til inntekt for streikende gruverarbeidere.

I 1982 laget Crass en kassett der de hadde mikset ulike opptak av Margaret Thatcher og USAs president Ronald Reagan slik at det kunne høres ut som en telefonsamtale der Thatcher innrømmet at det var Storbritannia selv som sto bak senkingen av HMS «Sheffield» - formålet skulle angivelig være å eskalere Falklandskrigen og rettferdiggjøre invasjonen. Videre hørtes det ut som om Reagan hadde til hensikt å bruke kjernefysiske våpen mot Tyskland og andre allierte dersom Sovjetunionen gikk til angrep. Denne kassetten ble sendt til en nederlandsk radiostasjon som raskt forsto at opptaket var falskt. Noen måneder senere fikk USAs utenriksdepartement tak i opptaket, og erklærte at det var et eksempel på undergravende sovjetisk propaganda utført av KGB. De-klassifiserte dokumenter i Storbritannia antyder at MI6, CIA og utenrikstjenestene i USA og Storbritannia hadde samtaler angående opptaket i et par år etter 1982. Margaret Tatcher var selv urolig for at noen hadde drevet med telefon- eller romavlytting av henne. Først i 1984 ble det klart at det var Crass som sto bak det falske opptaket, noe som resulterte i at gården Dial House i Essex der bandet holdt til, fikk besøk av politiet.^[1]

• The Feeding of the 5000 - (LP, 1978, 45 rpm, Small Wonder Records)
• Stations of the Crass - (Dobbel-LP, 1979)
• Penis Envy - (LP, 1981)
• Christ – The Album (Dobbel-LP, 1982)
• Yes Sir, I Will - (LP, 1983)
• Ten Notes on a Summer's Day - (LP, 1986, Crass Records)

• Vinylnet: Crass Records label discography Besøkt 15. oktober 2017
• The Guardian: Could Crass exist today? (publisert 8. juli 2009) Besøkt 15. oktober 2017

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Crass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Crass – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Crass på Discogs
• (en) Crass på MusicBrainz
• (en) Crass på Songkick
• (en) Crass på Genius — sangtekster
• (en) Crass på AllMusic
• (en) Southern Records: CRASS (Thatchergate) - skriftlig gjengivelse av det falske opptaket (Arkivert versjon av originalen Besøkt 15. oktober 2017
• (en) YouTube: Crass Thatchergate tape Besøkt 15. oktober 2017