Cortis' organ inneholder sansecellene i sneglehuset. Disse sansecellene registrerer vibrasjonene som er dannet fra lydbølger.

Cortis' organ hviler på basilarmembranen som grenser til scala tympani. I Cortis' organ finner vi to typer sanseceller:

• De ytre, som er anlagt i tre rekker
• De indre, som ligger i én lang rekke

Sansecellene har ca. 50 hårlignende utvekster hver, som kalles stereocilier. Disse er festet i membrana tectoria, som er en utvekst som henger over stereociliene. Membrana tectorias rolle er å sørge for at sterociliene blir satt i bevegelse når basilarmembranen beveger seg.

Bildet over har en feil, det finnes bare tre ytre rekker med sanseceller og hår. De indre cellene er hovedsakelig brukt for hørselsfunksjonen. De ytre cellene styrer bevegeligheten av systemet og kan også produsere bevegelser.^{[trenger referanse]}

Ved bevegelse av stereociliene, åpnes det ionekanaler i sansecellene, som setter i gang en nerveimpuls. Denne følger hørselsnerven inn til hjernen, som gjør at vi kan oppfatte nerveimpulsene som lyder.

Stereociliene kan være defekte av to årsaker:

• arvelig utviklingsdefekt (medfødt døvhet)
• skadet av for kraftig stimulus (erhvervet hørselstap).

Ved skade på grunn av for kraftig lydstimulus over lengre tid har elektronmikroskopi vist at stereociliene kan være fysisk knekt.