Christian Schweigaard
| Christian Schweigaard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: L. Szaciński/Oslo Museum | |||
| Født | 14. okt. 1838[1][2] Christiania | ||
| Død | 24. mars 1899[1][3] (60 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Far | Anton Martin Schweigaard | ||
| Barn | Anton Martin Schweigaard[4][5] | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1886–31. desember 1897 | |||
| Valgkrets | Holmestrand | ||
| Høyres formann | |||
| 1893–1896 | |||
| Forgjenger | Emil Stang | ||
| Etterfølger | Emil Stang | ||
| 1889–1891 | |||
| Forgjenger | Emil Stang | ||
| Etterfølger | Emil Stang | ||
| Norges 3. statsminister | |||
| 3. april 1884–26. juni 1884 | |||
| Regjering | Schweigaard | ||
| Forgjenger | Christian Selmer | ||
| Etterfølger | Johan Sverdrup | ||
Christian Homann Schweigaard (1838–1899) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var statsminister i det såkalte Aprilministeriet i 1884, etter riksrettssaken. Christian Schweigaard var Emil Stangs nære venn og uunnværlige partner i ledelsen av Høyres politikk og organisasjonsbygging i 1880- og 1890-årene, som formann i Høyres sentralstyre 1889–1891 og 1893–1896 og formann i stortingsgruppen 1889–1891 og 1894–1895. Schweigaard beskrives hverken som en kampens mann eller noen lederskikkelse, men «med sin begavelse og evne til å lytte og utjevne motsetninger» ble han en samlende figur i et parti som hadde tapt i mange saker, mente Paul Thyness.[6]
Familie og yrke
[rediger | rediger kilde]Schweigaard ble født den 14. oktober 1838 i Christiania, som sønn av Anton Martin Schweigaard og Caroline Magnine Homan. Han var dermed nevø av Peder Jacob Homan og Henrik Homan. Han ble gift den 23. mai 1867 med Thea Meyer, datter av Thorvald Meyer, og ble svoger til Axel Heiberg, svigerfar til Fredrik Stang samt morfar til Erling Christophersen og Christian Schweigaard Stang.
Han tok examen artium i 1855 som preseterist, og studerte deretter rettsvitenskap og ble cand.jur. i 1860. Han var fullmektig i onkelen Peder Jacob Homans advokatforretning, studerte deretter ett år i London og Paris, og ble overrettssakfører i 1863. I 1864 ble han høyesterettsadvokat og opparbeidet raskt en stor og velrenommert advokatforretning. Ved siden av dette og politikken innehadde Schweigaard en rekke offentlige verv, blant annet som direksjonsmedlem i Hovedbanen, medlem av den kongelige kommisjon om utvidelse av Christiania i 1873, samt medlem av den parlamentariske skattekommisjon i 1877.
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Ved en regjeringsomdannelse i 1880 ble Schweigaard revisjonsminister fra 22. desember. Han bestyrte Revisjonsdepartementet inntil september 1882, i tillegg til Justisdepartementet fra 26. september til november 1881. Han var ved statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1882 til september 1883. Han var finansminister fra september 1883 til 3. april 1884, da han gikk av sammen med Christian Selmers ministerium som følge av Statsrådssaken.
Emil Stang fikk i oppdrag å danne ny regjering, men man innså etter hvert at Høyres stortingsgruppe ikke kunne avse Stangs parlamentariske talent, og det ble derfor Schweigaards oppgave å lede Aprilministeriet.[6] Regjeringen, hvor Schweigaard dessuten var sjef for Revisjonsdepartementet, tiltrådte 3. april 1884, til Venstres store forargelse, idet Venstre utgjorde flertallet på Stortinget. Regjeringens marinebudsjett ble så avvist, med Jacob Lerche Johansens avgang som resultat. Trusler om en ny riksrettssak, et splittet Høyre, en motstridende svensk opinion og en usikker kong Oscar II førte til slutt til at Schweigaard søkte avskjed den 31. mai, hvilket senere ble innvilget den 26. juli.[6]
Schweigaard var innvalgt på Stortinget fra Holmestrand 1886–1897, i henhold til Grunnlovens unntak fra bostedsbåndet for tidligere statsråder.[6] Han var odelstingspresident 1889–1891 og parlamentarisk leder mens Emil Stang var statsminister 1889–1891 og 1894–1895. Schweigaard var innvalgt i Christiania bystyre 1873–1880 og 1885–1894, og var ordfører 1879–1880 og 1885–1888.
Han var formann i Høyre 1889–1891 og 1893–1896, og i Christiania Høire var han viseformann fra stiftelsen i 1884 og formann 1889–1891.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Schweigaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1880 og til kommandør av 1. klasse i 1890, og han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 774[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 775[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036373007484[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01052055024363[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Christian Schweigaard». Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christian Homann Schweigaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Christian Schweigaard hos Virksomme ord
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
