Carl Wilhelm Scheele
| Carl Wilhelm Scheele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1742[1][2][3] Stralsund (Svensk Pommern)[1][3][4] | ||
| Død | 21. mai 1786[5][1][6][7] (43 år) Köping[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, farmasøyt, farmakolog | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Sara Margarethe Pohl | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Accademia delle Scienze di Torino (1784–)[3] | ||
Carl Wilhelm Scheele (født 9. eller 19. desember 1742 i Stralsund, død 21. mai 1786 i Köping) var en svensk farmasøyt og kjemiker. Gjennom sine eksperimenter oppdaget han en rekke grunnstoffer.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Scheele var sønn av en kjøpmann i Stralsund i Svensk Pommern. 14 år gammel ble Carl Wilhelm sendt til apoteker M. A. Bauch i Göteborg. Her avanserte han ganske raskt til en plass i laboratoriet.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter utstått læretid kom han til apoteker P. M. Kjellström i Malmö, som synes å ha vært en framstående fagmann med en særlig interesse for kjemi. Under oppholdet i Skåne kom han i kontakt med dosent i kjemi og naturalhistorie ved Lunds universitet, Anders Retzius. I 1768 tok Scheele imot en stilling ved apoteket Korpen i Stockholm, idet han regna et liv i hovedstaden som gunstigere for egen forskning. Etter to år i Stockholm arbeidet han som apoteker i fem år i Uppsala, før han i 1775 kom til Köping.[8]
Gjennom sine eksperimenter under tida i Uppsala kom Sceele til å framstille oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid; gassen ga han navnet «ildluft». Han utleda også teoretisk at luft besto av én del ildluft til fire deler «brukt luft», dvs. nitrogen. Omtrent samtidig framstilte den britiske kjemikeren Joseph Priestley oksygen etter samme metode. Priestley publiserte imidlertid sine oppdagelser før Scheele, og har derfor fått mest av æren. Scheeles eneste bok Chemische Abhandlung von der Luft und dem Feuer kom i 1777.
Seinere framstilte Scheele grunnstoffene klor (1774), mangan (1774), molybden (1778), wolfram (1781) og barium. Av sammensatte stoff identifiserte han blant annet glyserol, blåsyre, sitronsyre, hydrogensulfid og hydrogenfluorid. Dessuten fant han opp en metode som likner pasteurisering.
Liksom mange andre kjemikere arbeidde Scheele under ganske vanskelige og utrygge forhold. Kanskje er dette en årsak til hans tidlige død – i sine beskrivelser av stoffene nevner han fagtradisjonen tro stoffets smak. Mot slutten av livet viste han symptomer på kvikksølvforgiftning. På sjukeleiet inngikk han ekteskap med sin vertinne og enke etter gamleapotekeren, fru Pohl, for å sikre henne eiendomsrett til apoteket. Her døde han så tre dager senere, 43 år gammel.
Carl Wilhelm Scheele beskrives av sine samtidige som en alvorlig og uforstilt mann som aldri søkte lange konversasjoner, men som kunne livne til når vitenskapelige emner braktes på bane, og da begi seg inn i utførlige faglige forklaringer.
Scheelelaboratoriet ved Karolinska sjukhuset i Stockholm er oppkalt etter Carl Wilhelm Scheele.
Verker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Wilhelm Scheele», Svensk biografisk leksikon-ID 6369[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Universalis, www.universalis.fr, besøkt 2. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID carl-wilhelm-scheele, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шееле Карл Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Wilhelm-Scheele, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID carl-wilhelm-scheele, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Karl Wilhelm Scheele, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061303[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenpostens historiemagasin Nr. 9 2016,
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
