Canardvinge er en vanligvis liten vinge på hver siden av fremre del av flyet. Begrepet omfatter både bevegelige og fastmonterte små vinger langt foran på flyet. De bevegelige canardvingene vil ha samme funksjon som høyderor på et mer tradisjonelt bygget fly, og de kan brukes med motsatt bevegelsesretning for å gi rulling (roll) langs flyets lengdeakse.

«Canard» er fransk for «and». Det henspiller på at enkelte av de tidligste flytypene med canardvinge var likt en and i svevet.

På enkelte flymodeller vil canardvingene bidra til bedre kontroll mot pitch / rotasjon rundt tverraksen og gi større stabilitet ved vekt og balanseberegning, slik at det ikke er så kritisk hvor langt foran eller bak i flyet vekten av drivstoff, passasjerer og bagasje er plassert. Likevel bidrar canardvingene vanligvis lite til flyets løft.

Enkelte moderne jagerfly er bygget slik at hovedvingene sitter så langt fram at flyet er ustabilt, det vil si at om nesa forskyves litt oppover, vil bevegelsen av nesa oppover bli kraftigere, og flyet snurres rundt. Disse flyene styres av en datamaskin som registrerer når flyet får nesa litt ut av stilling og gir en stillingsendring på canardvingen slik at flyet bare får den stillingsendringen som pilotens styring av flyet tilsvarer.

Avhengig av avstanden mellom canardvingene og hovedvingene og hastigheten kan reaksjonen av canardvingen på lufta gi en oppadgående luftstrøm som kan øke løftet av hovedvingene.

For et fly som er i ferd med å steile / miste løftet, vil en eventuell canardvinge vanligvis steile ut før hovedvingene. Da vil nesa falle noe ned og løftet sikres på hovedvingene både ved en mindre angrepsvinkel og ved at farten øker.

Ved flyging ved og over lydens hastighet blir effekten av tradisjonelle høyderor, balanseror og sideror dårligere, og mange tradisjonelle fly mistet kontrollen særlig under stup over lydens hastighet. Bevegelige canardvinger vil fremdeles være effektive.

Bruk av flaps på fly med canardvinger som høyderor og høydestabilisator blir vanskeligere enn på vanlige fly fordi flaps gir en rotasjon som presser flyets nese nedover. Den vanlige flyhalen blir presset nedover av luftstrømmen fra flapsene og roterer flyets nese oppover. Denne rotasjonen må skapes av canardvingene og blir problematisk særlig under lav hastighet, for eksempel under landing. Fly med canardvinger får derfor høyere landingshastighet og trenger lengre rullebaner for landing.

På ubåter kan små canardvinger langt foran på båten gi en ekstra mulighet for å kontrollere båtens ferd igjennom vannet. Dette gir vanligvis mindre støy i vannet utenfor ubåten enn ballasttanker med rask forflytning av tankinnholdet for å sikre stabiliteten.

Tilsvarende vinger kan også benyttes på større overflateskip til stabilisering mot rulling i bølgene.

• 
  Eurofighter Typhoon fra Royal Air Force på utstilling ved Farnborough Air Show, 2006
• 
  Dassault Rafale
• 
  Canards sett på Saab 39 Gripen ved Farnborough Air Show
• 
  Grumman X-29
• 
  Canards (like bak cockpit) på XB-70 Valkyrie Bombefly prototype
• 
  Closeup of a Piaggio P.180 Avanti's canards
• 
  Beechcraft Starship
• 
  Selvbyggerflyet Rutan Long-EZ, med canard like foran piloten