Caïssa
Caïssa (eller Kaissa) er en mytisk figur. Hun hevdes opprinnelig å ha vært en trakisk dryade (skognymfe) i antikken. Senere ble hun anakronistisk framstilt som en særegen gudinne for sjakkspillet, hvilket er den rollen hun har i dag. Det er lite som tyder på at Caïssa har antikk opprinnelse, og hun var således en nyvinning under renessansen, oppfunnet av den italienske poeten Marco Girolamo Vida.
Vidas dikt
[rediger | rediger kilde]Caïssa ble først nevnt i et 658-linjers dikt kalt «Scacchia, Ludus», publisert i 1527 av Marco Girolamo Vida (også kalt for Marcus Hieronymus Vida). Vida beskriver i et latinsk heksameter et parti sjakk mellom Apollon og Merkur bevitnet av de andre greske gudene. I diktet blir tårnene beskrevet som rustningskledde howdaher på montert på ryggen til elefanter, og løperne ble beskrevet som bueskyttere;
- Tum geminae, velut extremis, in cornibus arces
- hinc atque hinc altis stant propugnacula muris
- quae dorso immanes gestant in bella elephanti.
- «Deretter tvilling, som om ved slutten, festninger i hjørnene, her og der står festningsvoller med høye murer, umåtelige, blir båret i krigen på elefantenes rygger.»
En uautorisert utkast på 742 linjer som hadde lekket ut ble utgitt i 1525. Teksten i denne versjonen av diktet er ganske annerledes. Caïssa blir kalt Scacchia, tårnene blir kalt kykloper, og løperne blir kalt for kentaur-bueskytter.
Dette har bidratt til de moderne navnene «tårn» og formen til de europeiske sjakkbrikkene. I en kort periode ble også tårnet kalt for «elefant» av enkelte sjakkspillere, og løperen for «bueskytter». I Tyskland ble ordet Scütze (bueskytter) et vanlig brukt ord helt til det ble erstattet av Läufer (løper) på 1700-tallet.[1]
William Jones' dikt
[rediger | rediger kilde]Figuren Caïssa ble gjenbrukt i 1763 i diktet Caïssa komponert et latinsk heksameter av orientalisten og filologen William Jones.[2] Diktet baserer seg på Scacchia ludus (Sjakkspillet), skrevet i 1510 av den nevnte poeten Vida, og hvor nymfen blir kalt for Scacchis.[3][4][5] Jones utga også en engelskspråklig utgave av diktet.[6][7][8]
I diktet kontrer Caïssa innledningsvis fremstøtene fra krigsguden Mars. Forsmådd søker Mars hjelp fra idrettsguden Euphron, bror av Venus/Afrodite, som skaper sjakkspillet som en gave til Mars for å forsøke å vinne Caïssas gunst.
Moderne bruk
[rediger | rediger kilde]Caïssa blir referert til i sjakkommentarer. Garry Kasparov bruker denne referansen nå og da, særlig i dens episke My Great Predecessors i fem bind. Det har også blitt brukt som et fast uttrykk for å være heldig, «Caïssa var med meg», eller når man vil ønske noen lykke til i et vanskelig sluttspill eller etter et uklart offer, «Caïssa være med deg/stå deg bi».[9] Det første (russiske) sjakkprogrammet som vant verdensmesterskapet for sjakkprogrammer i 1974 het Kaissa.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Murray, H. J. R. (1913): A History of Chess, Benjamin Press (først utgitt av Oxford University Press), ISBN 0-936317-01-9
- ^ Brace, Edward R. (1979): An Illustrated Dictionary of Chess, Hamlyn,, ISBN 0-600-32920-8, s 52
- ^ About chess: Caissa Arkivert 19. august 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Brief notes on the history of chess 1500 Arkivert 2. mai 2008 hos Wayback Machine., Chess-poster.com
- ^ Caïssa Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine. chessworld.org
- ^ Caïssa Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine., chessworld.org
- ^ Philidor, A. D (1777): Systematic introduction to the game and the analysis of chess (L’analyze des échecs) (5. utg.), London, s. 12–20
- ^ Engelsk oversettelse av diktet
- ^ Kasparov, Garry (2003): Garry Kasparov on My Great Predecessors, del 1 (1. utg.), Everyman Chess, ISBN 1-85744-330-6
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johnson, Samuel (1810): The works of English Poets from Chaucer to Cowper (opptr.), London, s. 450
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tekst om Scacchia, Ludus, av Hieronymus Vida fra Cremona(1559)
- Caïssa av William Jones 1763 Arkivert 13. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- Caissa's Web Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.; et utvalg av sjakkdikt
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
