C-reaktivt protein, oftest kalt CRP, er en blodprøve som særlig brukes ved diagnostikk av infeksjoner. Nivået av CRP stiger når en betennelsesreaksjon begynner i kroppen.^[1] Blod til analyse kan tas ved et stikk i fingeren og kan analyseres raskt, noe som gjør prøven anvendelig og mye brukt både i allmennpraksis og i sykehus.

C-reaktivt protein går også under det folkelige navnet «hurtigsenkning» (se senkning). Det er et plasmaprotein og akuttfaseprotein som lages i levercellene. Navnet har sin opprinnelse i dets evne til å binde seg til C-polysakkarider på kapselen til pneumokokker.

Nivået av CRP måles i serum som man henter ut ved en blodprøve. Prøven krever ingen pasientforberedelser, og man kan produsere prøvesvar relativt raskt.

Referanseområdet ligger under 5mg/L eller under 10mg/L, avhengig av analysemetoden til laboratoriet. Som regel vil friske personer ikke kunne ha målbare verdier, med mindre man da tar i bruk metoder for mikroCRP.

Nivået av CRP øker ved mange typer betennelsesreaksjoner, både ved infeksjoner, autoimmune sykdommer og etter skader.^[1] Ved infeksjoner tar det bortimot et halvt døgn før den blir målbar. Under tilhelingsprosessen synker nivået av CRP på relativt kort tid (t_½ ~12–24 timer i blod).

Nivået øker mer under bakterielle infeksjoner enn virale, og kan således også brukes til å skille mellom bakterieinfeksjon og virusinfeksjon. Ved bakterieinfeksjoner kan CRP øke til over 100 mg/L, ved virusinfeksjoner er verdien oftest under 50 mg/L.^[1] Dette skillet mellom bakterier og virus er ofte nyttig fordi antibiotika (for eksempel penicillin) ikke har noen virkning ved virusinfeksjoner, men ofte kan være svært nyttig ved bakterieinfeksjoner.^[2]

• C-reaktivt protein i allmennpraksis i Tidsskrift for Den norske lægeforening