Buvik-utvalget er det populære navnet på Kommuneinndelingsutvalget som vurderte kommuneinndelingene i to perioder. Det ble ledet av Martin Buvik.

Det første Buvik-utvalget besto av Martin Buvik, Helga Gitmark, Odde Hultmann og Rolf Hansen. Den vurderte områdene rundt Horten, Tønsberg og Larvik, og leverte sin innstilling til kommunalministeren 6. februar 1986. Den foreslo da følgende sammenslåinger av kommuner:

• Larvik, Stavern, Brunlanes, Hedrum og Tjølling.
• Tønsberg og Sem.
• Horten og Borre.

I kommunene Tønsberg og Sem var begge parter positive til sammenslåing, og det ble bestemt av Kongen i statsråd 5. september 1986 at de skulle bli slått sammen fra 1. januar 1988. De fire kommunene som kunne bli slått sammen med Larvik, holdt alle folkeavstemninger hvor et klart flertall stemte mot sammenslåing. Også kommunestyrene var motstandere. Da regjeringen besluttet seg for å gå inn for sammenslåingene 10. oktober 1986 uttalte ordfører i Brunlanes, Bjørg Holmsen, at det var «en sorgens dag, et hardt slag for demokratiet. Til og med værgudene gråter idag over Regjeringens beslutning.» Den 12. november 1986 demonstrerte 200 personer fra Tjølling foran Stortinget. Også i Borre var det motstand mot sammenslåing, men de ble også slått sammen fra 1. januar 1988.^[1]

Det andre utvalget besto av Martin Buvik, Else Berit Grette, Kjersti Borgen og Rolf Hansen, og tok for seg områdene rundt Arendal, Fredrikstad, Hamar, Hammerfest og Sarpsborg i perioden 1987 til 1989. Utvalget ble oppnevnt 10. april 1987, og leverte innstillingen sin 15. desember 1989.^[2] Den foreslo følgende sammenslåinger:

• Arendal, Hisøy, Moland, Tromøy og Øyestad.
• Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Borge.
• Hamar, Løten, Vang i Hedmark og en del av Ringsaker.
• Hammerfest, Kvalsund og Sørøysund.
• Sarpsborg, Skjeberg, Tune og Varteig.