Buklanding er en nødlandingsprosedyre der et fly lander med et eller flere landingshjul helt eller delvis inntrukket, og derfor bruker undersiden, eller buken, på flyet som den primære landingsflaten. En buklanding fører normalt til alvorlig skade på flyet.

Buklandinger er spesielt risikable på grunn av muligheten for at flyet tar fyr, eksploderer, ruller ukontrollert, eller går i oppløsning, dersom landingshastigheten er for høy eller det tar bakken for hardt. Høy presisjon er nødvendig for å sørge for at flyet lander så rett og flatt som mulig, samtidig som man beholder høy nok hastighet til at flyet kan kontrolleres. Sterk sidevind, dårlig sikt, skade på flyet eller ødelagte instrumenter øker faren dramatisk ved en buklanding.

Enkelte småfly med innfellbare hjul har skinnelignende forsterkninger i buken som øker muligheten for at flyet ikke blir mye ødelagt ved en buklanding.

Ved innfellbare hjul er det en minimal fare for at flyet landes på fast rullebane med hjulene inne som pilotfeil. Ett punkt på landingssjekklisten er å sette ut hjulene og kontrollere at det lyser en grønn lampe på dashbordet for hvert hjul som viser at det er ute og låst i riktig posisjon. Når hjulene er inne virker en ekstra lydalarm som virker på samme måte som en stall-warning. Når flyhastigheten reduseres til standard hastighet på finalen vil angrepsvinkelen mellom luftstrømmen og vingen forandre trykkforholdene og gi lyd i en fløytelingnende, kraftig alarm som bør minne flygeren på at hjulene skal settes ut.

Enkelte amfibiefly skal lande på vann med hjulene inne. Dersom fly med hjulunderstell må nødlande på vann, er det en fordel at hjulene er inne, slik at det blir en buklanding på vannet.

• Artikkel i Aftenposten om buklanding 18/9-2008 på Røros.