Vorteføtter er en type gripeorganer som finnes hos enkelte insektlarver, blant annet hos larver av sommerfugler og plantevepser. Larver av insekter har som de voksne dyrene i utgangspunktet bare seks bein, men insektlarver som lever som plantespisere på planter og trær har noen ekstra gripeorgan. Disse er til stor nytte når larven klatrer rundt på stilken eller bladene. Vorteføter kan deles inn i bukføtter, og analfot etter hvor de er plassert på kroppen.

Vorteføttene er ikke er egentlige bein, men utvekster larven bruker til å holde seg fast med under bevegelse. I motsetning til de egentlige føttene ender de ikke i en fot, men i en liten ring med kroker. Antall og plassering av disse krokene kan varierer fra art til art. De er ikke homologe med vanlige leddyrbein, og har utviklet seg separat hos veps og sommerfugler.^[1]

Vorteføttene har lite muskler, og beveges hovedsakelig med hydraulikk. Når foten skal settes ned, øker presset i kropsvesken, og foten skyves ut av kroppen. Når den har fått kontakt med underlaget, synker trykket, og senteret av ringen med kroker trekkes opp, slik at krokene bøyes innover og fester seg til underlaget. Ved å øke rykket og presse midten av sirkelen ned, spriker krokene utover og foten slipper taket.^[2]

Bukføttene finnes i flere par under bakkroppen. Plasseringen varierer fra like bak de seks ekte beina til å være samlet bak på dyret slik som hos målere. Analfoten finnes aller lengst bak på kroppen like ved analåpningen. Antall og plassering av vorteføttene er et av flere trekk som brukes når man skal bestemme hva slags larve man står ovenfor.^[3]