Broddmaur
| Broddmaur | |||
|---|---|---|---|
 hageeitermaur (Myrmica rubra), to arbeidere
| |||
| Nomenklatur | |||
| Myrmicinae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Maur | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 5500 i verden, nær 400 i Europa, 19 i Norge | ||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Broddmaur (Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. 5 500 arter fordelt på ca. 135 slekter. Det er funnet 387 arter i Europa og 19 i Norge. Gruppen omfatter nær halvparten av alle beskrevne maurarter, og over 1/3 av de norske artene. Arbeiderne har vanligvis velutviklet giftbrodd. Noen arter kan gi stikk som etterlater en brennende svie, herav navn som eitermaur (slekten Myrmica, med minst 7 norske arter) og brannmaur (bl.a. flere arter i slekten Solenopsis, som den invaderende S. invicta – slekten er ikke påvist i Norge).
Utseende
[rediger | rediger kilde]
Stort sett ganske små (1–10 mm). Som hos mange maur blir kjønnsindividene (dronninger og hanner) betydelig større enn arbeiderne hos enkelte arter; også arbeiderne kan variere mye i størrelse hos én og samme art.
De er slanke og langstrakte maur, ofte rødlige. Petiolus (mellom forkropp og bakkropp) består av to ledd som har tydelige kuler på ryggsiden. Mange grupper har utviklet spesielle trekk, som lange, tannete kjever, uvanlig store eller flate hoder, kraftig ornamentering eller pigger.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Denne gruppen har et vidt spekter av ulike levesett. Kolonistørrelsen kan variere fra noen ganske få til over millionen hos enkelte arter – kanskje 8 millioner hos bladskjærermaur (Atta spp.). Hos noen arter forekommer et vennskapelig forhold mellom nabokolonier; hos andre det motsatte. Noen arter kan ha kolonier med flere dronninger. Koloniene er som regel underjordiske og kan nå ned til 5 m under overflaten hos bladskjærermaurene, men enkelte bygger iøynefallende maurtuer. De fleste er rovdyr eller altetere, men noen er mer spesialiserte. Maurene i gruppen Attini lever av sopp som de dyrker inne i tuene. Pheidolini er frøsamlere, som lever av frø og andre plantedeler.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]
Treliste
- ordenen vepser (veps, maur og bier), Hymenoptera
- underordenen stilkvepser, Apocrita
- gruppe broddvepser, Aculeata
- familien maur, Formicidae
- underfamilie Broddmaur (Myrmicinae)
- Ankylomyrmini
- Ankylomyrma coronacantha
- soppdyrkende maur, Attini
- slekten Apterostigma – 44 arter
- slekten Cyphomyrmex – 37 arter
- slekten Mycetagroicus – 3 arter
- slekten Mycetarotes – 4 arter
- slekten Mycetophylax – 6 arter
- slekten Mycetosoritis – 5 arter
- slekten Mycocepurus – 5 arter
- slekten Myrmicocrypta – 24 arter
- Pseudoatta argentina
- slekten Sericomyrmex – 19 arter
- slekten Trachymyrmex – 43 arter
- gruppen bladskjærermaur
- slekten Acromyrmex – 27 arter
- slekten Atta – 20 arter, Sør-Amerika
- Basicerotini
- slekten Basiceros – 7 arter
- Creightonidris scambognatha
- slekten Eurhopalotrix – 35 arter
- slekten Octostruma – 12 arter
- Protalaridis armata
- slekten Rhopalotrix – 10 arter
- Talaridis mandibularis
- Blepharidattini
- slekten Blepharidatta – 2 arter
- slekten Wasmannia – 10 arter
- Cataulacini
- slekten Cataulacus – 68 arter
- Cephalotini – brede arter med store hoder
- slekten Cephalotes – 134 arter
- slekten Procrytocerus – 44 arter
- Crematogastrini
- slekten Crematogaster Lund, 1831 – ca. 420 arter, 15 i Europa
- slekten Recurvidris – 9 arter
- Dacetini
- slekten Acanthognathus – 7 arter
- slekten Colobostruma – 16 arter
- Daceton armigerum
- slekten Epopostruma – 18 arter
- slekten Mesostruma – 8 arter
- slekten Microdaceton – 4 arter
- slekten Orectognathus – 29 arter
- slekten Pyramica Roger, 1862 – ca. 350 arter, 5 i Europa
- slekten Strumigenys F. Smith, 1860 – ca. 450 arter, med lange, tynne kjever, kroppen sterkt punktert, 2 i Europa
- Formicoxenini
- slekten Atopomyrmex – 3 arter
- slekten Cardiocondyla Emery, 1869 – 41 arter, 7 i Europa
- slekten Chalepoxenus Menozzi, 1923 – 8 arter, 3 i Europa
- slekten Dilobocondyla – 9 arter
- slekten Formicoxenus Mayr, 1855 – 7 arter. I Europa og Norge:
- Gjestemaur Formicoxenus nitidulus (Nylander, 1846)
- slekten Gauromyrmex – 2 arter
- slekten Harpagoxenus Forel, 1893 – 3 arter. I Europa og Norge:
- Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1852)
- slekten smalmaur, Leptothorax Mayr, 1855 – 25 arter. 92 arter i Europa av Leptothorax + Temnothorax. I Norge:
- slekten Myrmoxenus Ruzsky, 1902 – 12 arter, 9 i Europa
- slekten Nesomyrmex – 37 arter
- slekten Ochetomyrmex – 2 arter
- slekten Peronomyrmex – 2 arter
- slekten Podomyrma – 54 arter
- Poecilomyrma semirewae
- Protomognathus americanus
- slekten Romblonella – 8 arter
- slekten Rotastruma – 2 arter
- slekten Stereomyrmex – 3 arter
- slekten Temnothorax – mer enn 400 arter
- slekten Terataner – 12 arter
- slekten Vombsiridris – 13 arter
- slekten Xenomyrmex – 3 arter
- Lenomyrmecini
- slekten Lenomyrmex – 5 arter
- Liomyrmecini
- slekten Liomyrmex – 7 arter
- Melissotarsini
- slekten Melissotarsus – 4 arter
- slekten Rhopalomastix – 5 arter
- Meranoplini
- slekten Meranoplus – 62 arter
- Metaponini
- slekten Metapone – 17 arter
- Myrmecinini
- Myrmicariini
- slekten Myrmicaria – 32 arter
- Myrmicini
- slekten Eutetramorium – 2 arter
- slekten Huberia – 2 arter
- slekten Hylomyrma – 13 arter
- slekten Manica Jurine, 1807 – 6 arter, én i Europa
- slekten eitermaur, Myrmica Latreille, 1804 – 166 arter, 34 i Europa. I Norge:
- Småeitermaur, Myrmica rugulosa Nylander, 1846
- Myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, 1846
- Myrmica sabuleti Meinert, 1860
- Myrmica lonae Finzi, 1926
- Myrmica sulcinodis Nylander, 1846
- Hage-eitermaur Myrmica rubra Linnaeus, 1758
- Snylte-eitermaur Myrmica microrubra Seifert, 1993
- Vanlig eitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846
- Mørk eitermaur Myrmica lobicornis Nylander, 1846
- Schencks eitermaur Myrmica schencki Emery, 1894
- Snyltemaur Myrmica karavajevi Arnoldi, 1930
- slekten Pogonomyrmex – 62 arter
- Secostruma lethifera
- Ochetomyrmecini
- slekten Ochetomyrmex – 5 arter
- slekten Tranopelta – 4 arter
- Paratopulini
- slekten Paratopula – 9 arter
- Phalacromyrmecini
- Ishakidris ascitaspis
- Phalacromyrmex fugax
- Philotrochus hesmerus
- Pheidolini – med stor hoder, frøsamlere
- Anisopheidole antipodum
- slekten Aphaenogaster Mayr, 1853 – 169 arter, 36 i Europa
- slekten Chimaeridris – 2 arter
- slekten Goniomma Emery, 1895 – 7 arter, alle i Europa
- slekten Kartidris – 6 arter
- slekten Lophomyrmex – 10 arter
- slekten Messor Forel, 1890 – 112 arter, 30 i Europa
- slekten Ocymyrmex – 37 arter
- slekten Oxyopomyrmex André, 1881 – 9 arter, 5 i Europa
- slekten Pheidole Westwood, 1839 – ca. 1 000 arter, 9 i Europa
- Solenopsidini
- Adlerzia froggatti
- Afroxyridis crigensis
- slekten Allomerus – 3 arter
- slekten Anillomyrmex – 2 arter
- slekten Bondroitia – 2 arter
- slekten Carebara – 18 arter
- slekten Carebarella – 3 arter
- Diplomorium longipenne
- Epelysidris brocha
- Machomyrma dispar
- slekten Mayriella – 5 arter
- slekten Megalomyrmex – 34 arter
- slekten Monomorium Mayr, 1855 – 300 arter, 20 i Europa
- faraomaur, Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758) – innendørs over hele verden
- slekten Nothidris – 3 arter
- slekten Oligomyrmex Mayr, 1867 – 106 arter, én i Europa
- slekten Oxyepoecus – 16 arter
- slekten Paedalgus – 10 arter
- Phacota sichelii Roger, 1862 – finnes i Europa
- slekten Pheidologeton – 31 arter
- slekten Solenopsis Westwood, 1840 – 200 arter, 29 i Europa
- slekten Tranopelta – 2 arter
- Stegomyrmecini
- slekten Stegomyrmex – 3 arter
- Stenammini
- slekten Adelomyrmex – 23 arter
- slekten Ancyridris – 2 arter
- slekten Baracidris – 3 arter
- Bariamyrma hispidula
- slekten Calyptomyrmex – 24 arter
- slekten Cyphoidris – 4 arter
- Dacatria templaris
- slekten Dacetinops
- slekten Dictoaspis
- Indomyrma dasypyx
- slekten Lachnomyrmex – 6 arter
- slekten Lasiomyrma – 3 arter
- slekten Lordomyrma – 16 arter
- Proatta butteli
- slekten Rogeria – 46 arter
- Rostromyrmex pasohensis
- slekten Stenamma Westwood, 1839 – 47 arter, 7 i Europa. I Norge:
- Skyggemaur Stenamma debile (Förster, 1850)
- Tetheamyrma subspongia
- slekten Vollenhovia – 48 arter
- Tetramoriini
- Ankylomyrmini
- underfamilie Broddmaur (Myrmicinae)
- familien maur, Formicidae
- gruppe broddvepser, Aculeata
- underordenen stilkvepser, Apocrita
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) broddmaur i Encyclopedia of Life
- (no) broddmaur hos Artsdatabanken
- (sv) broddmaur hos Dyntaxa
- (en) broddmaur hos Fauna Europaea
- (en) broddmaur hos Fossilworks
- (en) broddmaur hos ITIS
- (en) broddmaur hos NCBI
- (en) Kategori:Myrmicinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myrmicinae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Tree Of Life: Myrmicinae Bilder
- Antweb: Myrmicinae
- Afrikanske Myrmicinae, med nøkkel til slektene
- Bilder av nordamerikanske arter
- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
