Bondeska palatset er et palass som ligger på Riddarhustorget 8 i Stockholm, bygd 1662-1673 som privatbolig for riksskattmästaren Gustaf Bonde etter tegninger av Nikodemus Tessin d.ä. og Jean de la Vallée. Bondeska palatset var i perioden 1731-1915 Stockholms rådhus, og er i dag sete for Högsta domstolen. Det har status som byggnadsminne, og eies av staten og forvaltes av Statens fastighetsverk.

Bakgrunn

Bakgrunnen for 1600-tallsbebyggelsen på nordsiden av Riddarhustorget var Stockholms første reguleringsplan, som kom på grunn av den store bybrannen i 1625. Brannen ødela Stadsholmens sørvestlige deler, mens den nordøstlige delen ble forskånet. Ganske snart ble det dog bestemt å trekke en ny hovedgate i rett linje nordover mot det nåværende Riddarhustorget. De resterende bygningene ble revet, med unntak av et lite område nordvest for Västerlånggatan, og området ble delt opp i store rektangulære kvartaler.^[1]

I 1626 kom de første tegningene som viste hvordan området skulle bebygges. Opphavsmannen var sannsynligvis festningsingeniøren Heinrich Thomé, og det var ti år før den første reguleringen av Norrmalm som begynte under Clas Larsson Fleming i 1637. Et resultat av denne planen er synlig på et grunnkart (uten bygninger) fra 1718. Her vises Stora Nygatan (opprinnelig Stora Konungs gatan), som går snorrett fra Kornhamnstorg i sør til Riddarhustorget i nord. På Riddarhustorgets nordside ble det anlagt to tomter som ble bebygd med henholdsvis Riddarhuspalatset (oppført 1661-1674) og Bondeska palasset (oppført 1662-1673).

Historie

Palassets grunnplan har form som en "H". De to fløyene mot sør og Myntgatan flankerer en entrégård. Mellom de to fløyene mot nord og Vasabron ligger det en liten barokkhage. Hovedbygningen hadde opprinnelig et høyt kobberkledt tak med bratt takvinkel og hjørnepaviljoner med kupler. Denne takkonstruksjonen ble ødelagt i en brann i 1710. De nordre fløyene har fortsatt sine opprinnelige kupler.

Familien Bondes skrantende økonomi gjorde det snart nødvendig å leie ut og til slutt selge palasset. I noen år rommet bygningen Svea hovrätt og Kungliga biblioteket, som hadde blitt husløse etter slottsbrannen i 1697. Merkelig nok var det Gustav Bondes enke eller hans sønn, Carl Bonde, som til tross for at familiens økonomi ikke var god, bygde det mindre Bondeska huset i Mars-kvartalet, like øst for det store palasset. Gustav Bonde kjøpte i sin tid den tilstøtende tomten fra svogeren kammarrådet Konrad Falkenbergs dødsbo i 1662. Her lagret han materialer, og hadde planer om å bygge en stall. Forskningen har hittil antatt at det var Falkenberg som i 1650 bygget et hus som ble revet i 1930. I skjøtet fra 1662 er det imidlertid bare inkludert materialer for et aldri fullført steinhus.^[2]

Da Falkenberg kjøpte tomten fra byen, ble det gjort på den betingelse at han skulle bygge i stein. Huset som var ganske lite, 15 x 15 meter, var ifølge Sueciabildet av Ulrika Eleonoras triumfbue mindre enn nabohuset, det Olivebladska palatset. Det lille Bondeska huset ser ut til å ha blitt bygget en gang i løpet av 1660- eller 1670-tallet og hadde pilastere med kvaderimitasjon som det store bypalasset, og kuppelformet mansardtak. Her ser det ut til at man har vært inspirert av nabohuset i øst. Muligens var huset ikke arkitekt-tegnet, men trolig bygget av en tegnekyndig byggmester.

I 1730 ble Bonde-slektens eiendommer i kvartalene Nemesis og Mars kjøpt av Stockholm by, og de overtok i 200 år framover den gamle Rådstugans funksjon som Stockholms rådhus. Etter nok en stor brann i 1753 fikk palasset det utseendet det hovedsakelig fortsatt har.

Tegningene til ombyggingen ble gjort av daværende stadsarkitekt i Stockholm, Johan Eberhard Carlberg. Først da ble de søndre fløyene bygd. Innvendig har det vært store endringer. Det som er bevart fra palasset første tid er fremfor alt hvelv i kjelleren, visse dører og tak i entréetasjen og riksskattmästarens skrivrum med et rikt dekorert malt stukkaturtak.

Rådhusvirksomheten flyttet i 1915 til det nybygde Stockholms rådhus. Stockholms handelskammare hadde sitt kontor i den sørvestre fløyen i årene 1917 til 1922. Da eiendommen på 1940-tallet kom i statens eie, ble den restaurert og satt i stand for Högsta domstolen regning etter tegninger av professor Ivar Tengbom. Målet var ikke å tilbakeføre palasset til sin opprinnelige tilstand, men å lage verdige lokaler tilpasset domstolens behov. Det faste interiøret, og noen av lysarmaturene ble spesialtegnet av Tengbom. De fleste kunstverkene kommer fra Nasjonalmuséet i Stockholm. Noen kunstgjenstander tilhører Kungliga Husgerådskammaren.

Se også

• Liste over kvartaler i Gamla stan
• Fersenska mordet

Referanser

Litteratur

• Ellehag, C.G. (1989). Bondeska palatset. En skrift till minne av Högsta Domstolens 200-årsjubileum 1789–1989. 
• Ohlsson, Martin A. (1951). Stormaktstidens privatpalats i Stockholm: med en utblick över följande sekler. Stockholm: Forum bokförlag. Libris: 796716. 
• Hall, Thomas (1999). Huvudstad i omvandling - Stockholms planering och utbyggnad under 700 år. Källström, Gunnar (illustratør). Stockholm: Sveriges Radios förlag. ISBN 91-522-1810-4. LIBRIS: 7409712. 
• Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3 utg.). Stockholm: Bokförlaget Prisma. ISBN 91-518-1125-1. Libris: 7406664. 
• Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2. opplag utg.). Stockholm: Arkitektur Förlag. ISBN 91 86050-58-3. LIBRIS: 8465772. 

Eksterne lenker

• (en) Bondeska palatset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (sv) Stockholmskällan har multimedia som gjelder Bondeska palatset