Blachernae var en forstad nordvest i det gamle Konstantinopel. Den lå utenfor bymuren, frem til en ny bymur ble bygget lenger ute i 627. Her bygde Aelia Pulcheria (400-tallet), og Justinian I (500-tallet) og en rekke andre flere kirker. Keiser Alexios I Komnenos bygde her et nytt palass på 1000-tallet. Under Alexios' etterfølgere ble dette Blachernae-palasset de bysantinske keiseres hovedresidens.

Palassets svakhet var på sett og vis dets sikkerhet. På dette avsnittet var bymurene relativt svake, og de ble forsterket ved palassets egne yttermurer mot vest. Dette var et forhold som korsfarerne nyttiggjorde seg i 1204 da de trengte inn i palasset.

I bydelen Blachernae lå også kirken Sancta Maria in Blachernae, som var Konstantinopels nest viktigste kirke etter Hagia Sofia, om enn mest på grunn av sin umiddelbare nærhet til det keiserlige palass. Det var her, og ikke i Hagia Sofia at Johannes VI Kantakuzenos ble kronet i 1347.

Ved osmanenes beleiring av Konstantinopel i 1453 ble Blachernae beskutt med store kanoner som raserte murene nesten fullstendig.

Etter byens erobring ble herskerresidensen lagt til Topkapi-serail, og forstaden Blachernae forfalt (med unntak av Porphyrogennetos-palasset).