Blærekreft eller cancer vesica er den femte mest vanlige kreftformen i Norge. Årlig rammes cirka 1100 mennesker. Tre av fire som rammes er menn, og røykere er spesielt utsatt. Arbeidstakere som har vært utsatt for aromatiske aminer har også økt risiko for å utvikle denne kreftformen.

Symptomer

• Blod i urinen er det vanligste tegnet på blærekreft.
• Hyppig vannlatingstrang og eventuelt lette smerter eller svie ved vannlatingen.
• Trykk eller lette smerter over eller bak skambenet

Omfang

Blærekreft rammer oftest mennesker over 50 år. Sykdommen forekommer ti ganger så ofte i Vest-Europa og Nord-Amerika som i Øst-Europa og Asia, og hyppigst hos hvite menn.

Undersøkelsesmetoder

Urinprøver fra pasientene undersøkes for å finne kreftceller (mikroskopisk undersøkelse. Mye blod i urinen kan dog forhindre at man oppdager kreftcellene. Det er også lansert en rekke laboratorietester av urin for å finne kreft, men disse regnes ennå ikke for å være pålitelige nok,

Cystoskopi er en undersøkelse av blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i urinrøret, fører legen et tynt rør gjennom urinrøret inn til urinblæren. Gjennom dette røret føres deretter en kikkert med hvitt lys slik at legen kan se om det finnes svulster på innsiden av blæren. Legen kan også ta prøver fra svulstene.

Blålysmetoden er basert på cystoskopi, men før undersøkelsen skylles blæren med et legemiddel. Deretter gjennomfører legen en cystoskopi med både hvitt og blått lys. Eventuelle svulster lyser da klart røde, mot en blå bakgrunn. Metoden gjør det enklere for legen å se alle svulstene i blæren, sammenlignet med tradisjonell cystoskopi. Det blir da enklere å fjerne alle svulstene. Blålysmetoden brukes i en del tilfeller av overfladisk blærekreft.

Behandling

Behandlingen vil for det første avhenge av i hvilket stadium sykdommen oppdages, celletype og dessuten av det individuelle sykdomsforløpet hos den enkelte pasient. Generelt kan man si at hvis kreften oppdages mens den ennå er begrenset til blæren, er utsiktene til å bli helt frisk meget gode. Desto mer kreften har spredd seg til omliggende organer, jo dårligere blir utsiktene til helbredelse

Det går et skille mellom helbredende (kurativ) og lindrende (palliativ) behandling. Helbredende behandling innebærer at kirurgen fjerner alt svulstvev fullstendig, eller at alle svulstceller drepes ved strålebehandling. Dette er først og fremst aktuelt når sykdommen er begrenset til selve blæren.

Ved blærekreft er det flere behandlingsformer som er aktuelle: Kirurgi, laserbehandling, stråleterapi og cellegift i tillegg til BCG-behandling ved overfladisk blærekreft.

Ved kirurgi er det to ulike behandlingsmetoder; 1)Fjerning av hele blæren[( cystectomi),] eller 2)Fjerne selve svulsten[(Tur- b).]

Ved Tur- b fjernes bare selve svulsten, da kreften ikke har innvekst i det omkringliggende vev. Operasjonene er enkle og ligge tiden på sykehus er bare 1- 2 dager.

Cystectomi gjøres når det er innvekst i vevet, og det ikke er spredning av kreften til andre av kroppen. De to mest vanlige formene for cystektomi er urinavledning vha en såkalt brickerblære, dvs at urinen går rett fra nyrebekkenet via urinlederne og munner ut i urostomi. Den andre formen for cystectomi er en såkallet blæresubstitutt, dvs det er laget en ny urinblære av tynntarmsegment, denne munner ut i urinrøret, dvs Urethra. Begge operasjonene er svært kostbare og tidkrevende, og er en stor belastning for pasientene etter operasjonen. vanlig liggetid på sykehus er gjerne opp mot 2- 3 uker.

Kilder

• Oncolex/urinveiskreft Arkivert 26. august 2012 hos Wayback Machine.
• Kreftforeningen/kreftformer Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine.