Blåkulla var i svensk folketro det fjellet eller hemmelige stedet der heksene samlet seg for å møte Djevelen og feire heksesabbat. Ifølge tradisjonene fløy heksene på sopelimer, dyr og annet til Blåkulla skjærtorsdag. Orgiene skal ha pågått til påskeaften eller påskemorgen da heksene fôr hjem igjen. Heksemesser på Blåkulla skal også ha foregått valborgsnatta (valpurgisnatt, natta til 1. mai).

Navnet Blåkulla ble i gamle dager også skrevet Blockula og er trolig en forsvenskning av Blocksberg, det vil si fjellet Brocken i Tyskland, et av stedene Satan angivelig holdt til. I engelsk språk og kultur brukes gjerne betegnelsen Bald Mountain på samme måte som det svenske Blåkulla og det norske Blokksberg.

• I Norge: Blokksberg
• I Sverige: Blåkulla eller Häklefjäll
• I Danmark: Bloksbjerg eller Häklefjäll
• I Tyskland: Blocksberg eller Brocken
• I Island: Valakirkja
• I Finland: Kyöpelinvuori
• I engelskspråklig område: Bald Mountain

• Øya Blå Jungfrun (eller bare Jungfrun), mellom Öland og Oskarshamn

Tradisjonen med påskkärringar, utkledte barn som bytter hilsner mot smågaver i påska, skal henge sammen med forestillingene om hekser på vei til Blåkulla. På valborgsmesseaften er det flere steder også vanlig å tenne store bål, på svensk kalt valborgsmässobål eller majbrasor, for å jage vekk hekser og trollpakk. Det samme gjelder bruken av påsksmällare, fyrverkeriraketter og kinaputter i påska, en svensk tradisjon for å skremme bort onde krefter.

Det største massehysteriet under hekseprosessene i Sverige har blitt kalt «Det stora blåkullabullret» eller «Det stora oväsendet». Det pågikk fra 1668 til 1676. Da ble omkring 300 personer henrettet av i alt 400 fra 1492 til 1704.

• Blokksberg
• Heksesabbat
• Påskkärring

• Oppslagsordet «Blåkulla» i Nordisk familjebok (1905)