Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer (av gresk βιολογία, dvs. bios [βίος] = liv, og logos [λόγος] = lære).^[1] En faglært tituleres i et samlebegrep som biolog. Biologer er naturvitere.

Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter: Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er nålevende eller utdødde, oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi.

Deler man biologien inn etter hvilke organismegrupper som studeres, får man en grovinndeling i:

• Botanikk
• Mikrobiologi
• Marinbiologi
• Toksikologi
• Entomologi
• Zoologi

Deler man etter hva som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:

• Atferdsbiologi
• Evolusjonsbiologi
• Fysiologi
• Genetikk
• Økotoksikologi
• Humantoksikologi
• Morfologi
• Systematikk
• Utviklingsbiologi
• Økologi

Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi. I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk.

Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av dyrs og planters levevis, og organiserte disse iakttakelsene i teorier. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til 1400- og 1500-tallet.

På 1600-tallet ble mikroskopet oppfunnet og banet dermed vei for en mindre revolusjon innenfor faget. For eksempel så man for første gang små encellede dyr, bakterier og sædceller. Mikroskopet spilte en viktig rolle i diskusjonene rundt livets opprinnelse, og om hvorvidt liv kunne oppsto spontant. Diskusjonen fortsatte helt opp til Louis Pasteurs forsøk på 1800-tallet og Charles Darwins utgivelse av Artenes opprinnelse (The Origin of Species by Means of Natural Selection) i 1859. Evolusjonsteorien ble utviklet av Charles Darwin og var drivkraften i fremskrittene som ble gjort innen biologi de påfølgende årene.

Wilhelm Johannsen brukte for første gang navnet «gen» i begynnelsen av det 20. århundre og dette sammen med oppdagelsen av at arveegenskapene ligger gjemt i kromosomene gjorde at der ble gjort store fremskritt innenfor arvelighetslæren gjennom den første delen av det 20. århundre.

I 1953 fant man ut av at kromosomene er en dobbeltspiral, som nå omtales som DNA.

Gener er de primære enheter av arv i alle organismer. Et gen er en enhet av arv og tilsvarende av DNA som påvirker form eller funksjon for en organisme på bestemte måter. Alle organismer, fra bakterier til dyr, deler de samme grunnleggende maskiner som kopierer og oversetter DNA til proteiner. Celler transkriberer et DNA gen til en RNA versjon av genet, og et ribosom oversetter deretter RNA til et protein. Et protein er en sekvens av aminosyrer. Oversettelsen koder fra RNA kodon til aminosyrer, som er den samme for de fleste organismer. For eksempel vil en sekvens av DNA som koder for insulin hos mennesker også kode for insulin når de settes inn i andre organismer.

DNA oppstår vanligvis som lineære kromosomer hos eukaryote celler og sirkulære kromosomer i prokaryote celler. Et kromosom er en organisert struktur bestående av DNA og histoner. Settet med kromosomer i en celle, og i all annen arvelig informasjon som finnes i mitokondriene, kloroplaster, eller andre steder, er kollektivt kjent som genom. I eukaryoter er genomisk DNA lokalisert i cellekjernen, sammen med små mengder mitokondrier og kloroplaster. I prokaryote celler, er DNA holdt innenfor en irregulær skapt form i cytoplasma kalt nucleiod. Den genetiske informasjon i et genom er holdt innenfor gener og den komplette samling av denne informasjonen kalles genotype.

• Se liv for organismenes grovinndeling
• Biologiens filosofi

• (en) Biology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av biolog
• Klipp fra naturens verden på NRK

v d r Vitenskap
Naturvitenskap	Matematikk Informatikk Fysikk Kjemi Geofag Biologi
Helse	Medisin Farmasi Psykologi Odontologi
Samfunnsvitenskap	Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap og Organisasjonsteori Sosialantropologi Pedagogikk Samfunnsgeografi Demografi Medievitenskap Informasjonsvitenskap Bibliotekvitenskap Rettsvitenskap Kriminologi
Humaniora	Lingvistikk Litteraturvitenskap Historie Arkeologi Folkloristikk og Etnologi Kunsthistorie Teologi Filosofi Logikk
Teknologi	Petroleumsteknologi Geoteknikk Materialvitenskap Metallurgi Arkitektur Elektronikk Informasjonsteknologi Kommunikasjonsteknologi Telekommunikasjon Teknisk kybernetikk Elektrokjemi Kjemiteknikk Bioteknologi Nanoteknologi Industriell design Produktdesign
Relaterte artikler	Vitenskapelig metode Vitenskapsteori Pseudovitenskap
Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner Kategori