For faster navigation, this Iframe is preloading the Wikiwand page for Støttevev.

Støttevev

Støttevev eller bindevev knytter sammen, støtter og beskytter kroppens organer. Selve cellene er omgitt av intercellulær substans og sterke proteinfibre som begge blir laget av cellene. Det finnes flere typer binde- og støttevev: beinvev, bruskvev, bindevev og fettvev. Bindevev skiller seg fra epitel ved at de ulike formene for bindevev blir kategorisert på bakgrunn av intercellulærsubstansens sammensetning, ikke sammensetningen av celler i vevet.

Intercellulær substans

[rediger | rediger kilde]

Intercellulærsubstansen i bindevev består av grunnsubstans og fiber

Grunnsubstans

[rediger | rediger kilde]

Grunnsubstansen består hovedsakelig av vann, salter og såkalte Proteoglykaner. Disse er lange polysakkarider (glykosaminoglykaner) som er bundet til proteiner. Proteoglykankompleksene griper delvis inn i hverandre og danner en stabil, gel-lignende struktur. Sure polysakkarider binder positive ioner og vann, og danner en diffusjonsvei for gasser og vannløselige stoffer. Dessuten gir de vevet en viss trykkfasthet, dvs. evne til å motstå deformasjon som følge av trykkrefter.

Bindevev har tre hovedtyper av fiber: kollagene, retikulære og elastiske

Kollagenfibre

[rediger | rediger kilde]

Kollagenfibre utgjør mesteparten av bindevevets strukturelle komponent. Det finnes 25 typer, hvorav omtrent 90% av kollagenet i kroppen er type I. Kollagenfibre kjennetegnes ved stor strekkfasthet, dvs. at de i stor grad kan motvirke strekk. Defekter i kollagenproduksjon kan gi utslag som hyperelastitet, som ved Ehlers-Danlos' syndrom[1]

Retikulære fibre

[rediger | rediger kilde]

Retikulære fibre består også av kollagen, men disse er mye tynnere og mindre strekkfaste. De består hovedsakelig av kollagen type III. Retikulære fibre har i hovedoppgave å danne et støttende rammeverk for det cellulære innholdet i ulike vev/organer. Disse fibrene er konstruert slik at vevet blir åpent og fritt for diffusjon.

Elastiske fibre

[rediger | rediger kilde]

De elastiske fibrene består av elastin, et elastisk protein hvis hovedoppgave er å la vevet returnere til sin opprinnelige form etter mekanisk strekk. Nedbrytning av elastin i lungevevet er hovedårsaken til lungeemfysem som, sammen med kronisk obstruktiv bronkitt, går under samlebetegnelsen KOLS

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2012. Besøkt 25. oktober 2012. 
{{bottomLinkPreText}} {{bottomLinkText}}
Støttevev
Listen to this article

This browser is not supported by Wikiwand :(
Wikiwand requires a browser with modern capabilities in order to provide you with the best reading experience.
Please download and use one of the following browsers:

This article was just edited, click to reload
This article has been deleted on Wikipedia (Why?)

Back to homepage

Please click Add in the dialog above
Please click Allow in the top-left corner,
then click Install Now in the dialog
Please click Open in the download dialog,
then click Install
Please click the "Downloads" icon in the Safari toolbar, open the first download in the list,
then click Install
{{::$root.activation.text}}

Install Wikiwand

Install on Chrome Install on Firefox
Don't forget to rate us

Tell your friends about Wikiwand!

Gmail Facebook Twitter Link

Enjoying Wikiwand?

Tell your friends and spread the love:
Share on Gmail Share on Facebook Share on Twitter Share on Buffer

Our magic isn't perfect

You can help our automatic cover photo selection by reporting an unsuitable photo.

This photo is visually disturbing This photo is not a good choice

Thank you for helping!


Your input will affect cover photo selection, along with input from other users.

X

Get ready for Wikiwand 2.0 🎉! the new version arrives on September 1st! Don't want to wait?