Bellotsundet er et sund øst-vest mellom Somersetøya og Boothiahalvøya i Nunavut, Canada, og markerer grensen for det amerikanske kontinentets nordligste utstrekning.

Lengden er 35 km. Fra vestenden varierer bredden fra 1 til 2 km de første 25 km, før det blir bredere. Nordsiden har en bratt kystlinje med høyder opp til 450 meter. Høydene på sørsiden når opp til 750 meter. Tidevannsstrømmer i sundet har vært målt til 8 knop av skiftende retning.

Sundet ble oppdaget i 1852 av William Kennedy, kaptein på ketchen «Prince Albert», mens han lette etter John Franklin, og gitt navn etter en av offiserene ombord Joseph René Bellot. Bellot døde i Artis ett år senere i en alder av 26 år. F.L. McClintock overvintret i sundet fra 1858 til 1859. Sundet ble første gang traversert med båt i 1937, da Scotty Gall på frakteskuta «Aklavik» seilte hele Nordvestpassasjen.^[1] Ved det østlige utløpet anla Hudson's Bay Company stasjonen Fort Ross i 1937, ubebodd siden 1948.