Bek er et svart («beksvart») eller mørkebrunt restprodukt (remanens) fra destillasjon av tretjære. De hardeste typer av bek er glassaktige ved romtemperatur, og går i stykker ved slag. Men allerede ved noe høyere temperaturer (50-100 °C) blir bek mykt og flytende. Bek har tidligere hatt stor betydning som tettings- og impregneringsmiddel, for eksempel i treskip og tønner, samt som bindemiddel i briketter og i leirduer og som bestanddel i bekatråd. I dag er den viktigste anvendelsen som bindemiddel i anoder til elektrolytisk aluminiumsproduksjon.

I oldtiden ble bek av bjørkebark brukt som lim, bl.a. når man skulle feste spyd- eller pilspisser til skaftene.

Også destillasjon av olje gir en bekaktig masse som restprodukt. Denne kalles bitumen og brukes blant annet som asfalt til veidekker.

• Tjære
• Petroleum
• Kalfatring
• Asfalt