Beitesjampinjong
| Beitesjampinjong | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Agaricus campestris L. :Fr. | |||
| Populærnavn | |||
| beitesjampinjong | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | sopper | ||
| Divisjon | stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | hymeniesopper | ||
| Klasse | ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | skivesoppordenen | ||
| Familie | Agaricaceae | ||
| Slekt | sjampinjonger | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Verden over, spesielt Europa og Nord-Amerika | ||
Beitesjampinjong (Agaricus campestris L. : Fr.) er en skivesopp i slekten sjampinjonger. I likhet med mange andre sjampinjonger er den en velsmakende matsopp. Den finnes i store deler av verden, og vokser på fuktige gressplener og sletter hvor den danner fruktlegemer på sensommeren og tidlig høst. Den har hvit hatt og stilk, mørke skiver og ring på stilken, men ikke slire ved foten.
Hvis en ønsker å sanke den i naturen bør en være kjent med at den kan forveksles med den dødelig giftige hvit fluesopp.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Beitesjampinjong er typeart for beitesjampinjongseksjonen (A. sect. Agaricus) i underslekten A. subg. Agaricus.[1] Den nåværende vitenskapelige beskrivelsen ble utført av Carl von Linné i hans Species Plantarum og den er sanksjonert slik den er utgitt i verket Systema mycologicum, utarbeidet av Elias Magnus Fries.[2][3]
Sjampinjongene tilhører skivesoppordenen som i det store og det hele kjennetegnes ved at sporene produseres i et skiveformet hymenium under hatten. Den har en indre hylle som hos unge fruktlegemer beskytter skivene, men som sprekker opp etterhvert som det vokser i størrelse. Når det sprekker dannes det en ring på stilken, et av de viktige kjennetegnene på sjampinjonger. Skivene er til å begynne med grå til grålig brun eller rødlig. Siden farges de mørkere og mørkere av de brune til mørkebrune sporene. Dette kjennetegnet i kombinasjon med den tydelige ringen på stilken bidrar til å det karakteristiske utseendet. Det skiller også hvite sjampinjonger fra hvit fluesopp som alltid har helt hvite skiver.[4] Den har aldri slire ved basis av stilken slik hvit fluesopp har.
Beitesjampinjongseksjonens arter har negativ «Schäffers reaksjon»[n 1] og gir heller ikke nevneverdig fargeendring ved påføring av kaliumhydroksid.[1] Ved trykk vil fruktlegemet bare såvidt gulne, sjeldent anløpe rødlig.[1] Ved gjennomskjæring vil kjøttet gjerne bli rosa eller rødlig nær overgangen mellom hatt og stilk, og noen ganger gulne ved basis.[1] Lukten er ikke påfallende, men kan hos noen arter i beitesjampinjongseksjonen lukte litt anis hos yngre eksemplarer.[1] Ringen kan variere mellom enkel og dobbel, tykk eller fibrøs.[1]
Beitesjampinjongens hatt blir mellom 5 og 10 centimer i diameter og hvit. Som ung er skivene under hatten rosa, men etterhvert mørkner de til brunrøde og til slutt mørk brun.[5] Sporeavtrykket er altså mørkebrunt. Stilken som kan bli mellom 3 og 7 centimeter høy bærer en enslig tynn ring. Ved trykk blir det hvite soppkjøttet vanligvis svakt rødlig og etterhvert brunt. Den lett giftige giftsjampinjongens kjøtt blir umiddelbart gult ved trykk eller skraping og endres gradvis til grå flekker.[4]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Det vitenskapelige slektsnavnet Agaricus kommer av gresk agarikon som ble brukt for å omtale en sopp som sannsynligvis var i bruk av et folk som kom fra Agaria.[5] Det latinske artsepitetet campestris betyr mark eller slette. Sjampinjong kommer av fransk «champignon» som rett og slett betyr sopp.[5] Beitesjampinjong har sammenheng med den typiske utbredelsen.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
skivene er farget rosa av sporene. -
fargen på skivene varierer med fruktlegemets alder. -
ring på stilken. -
ringen kan være fibrøs -
giftig hvit fluesopp med helt hvite skiver og knoll på stilken.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Man finner sjelden denne soppen i skoger. Det typiske utbredelsesområdet er fuktige gressplener, eller sletter hvor den ofte forekommer i såkalte «hekseringer». Den vokser over hele verden, men er bare sporadisk rapportert utenfor hovedutbredelsesområdet i Europa, Nord-Amerika og Australia.[6]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Beitesjampinjong er mild i smaken, og smaker svært godt. Den kan sankes mellom juli og oktober over hele Norden, til og med høyt i fjellet.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Se avsnittet «Beskrivelse» i artikkelen om sjampinjonger. Det vil si at reaksjonen ved påføring av anilin og salpetersyre i kryssende striper på hatten ikke fører til at krysningspunktet blir dyp flamme- eller teglrødt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Zhao; m.fl. (24. mars 2016). «Towards standardizing taxonomic ranks using divergence times – a case study for reconstruction of the Agaricus taxonomic system» (PDF). Fungal Diversity. doi:10.1007/s13225-016-0357-x.
- ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (latin). 2. s. 1173. doi:10.5962/bhl.title.37656.
- ^ Elias Magnus Fries. Systema mycologicum (latin). 1. s. 281. doi:10.5962/bhl.title.5378.
- ^ a b Høiland, Klaus. «sjampinjong». i Store norske leksikon. Besøkt 26. mai 2021.
- ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 218. ISBN 8202195802.
- ^ «Agaricus campestris L.». i GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. doi:10.15468/39omei. Besøkt 26. mai 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) beitesjampinjong i Encyclopedia of Life
- (en) beitesjampinjong i Global Biodiversity Information Facility
- (no) beitesjampinjong hos Artsdatabanken
- (sv) beitesjampinjong hos Dyntaxa
- (en) beitesjampinjong hos Index Fungorum
- (en) beitesjampinjong hos MycoBank
- (en) beitesjampinjong hos NCBI
- (en) beitesjampinjong hos Tropicos
- (en) Kategori:Agaricus campestris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Agaricus campestris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agaricus campestris – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler beitesjampinjong som Agaricus seksjon Agaricus med status «spiselig».
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
