Balkankrigene var to kriger i det sørøstlige Europa i årene 1912–1913. Den andre krigen var et resultat av den første som brøt ut den 8. oktober 1912, da Bulgaria, Hellas, Montenegro og Serbia (se Balkanforbundet), som hadde store deler av deres etniske befolkning underlagt overherredømmet til Det osmanske rike, gikk til angrep på sistnevnte og avsluttet osmanenes femhundreårige styre. Krigen varte i syv måneder og endte i freden i London av 1913. Som følge av krigene ble Det osmanske rike nær snevret inn i dagens tyrkiske grenser.

Den andre balkankrig brøt ut den 27. juni 1913, da Bulgaria, misfornøyd med sitt resultat, angrep sine tidligere allierte, Serbia og Hellas. De sistnevntes hærer sto imot det bulgarske angrepet, gikk til motangrep på Bulgaria og trengte langt inn i landet. Romania og Det osmanske rike utnyttet samme tidsrom til å gå til angrep på Bulgaria for selv å vinne landområder. I den resulterte București-traktaten (1913), tapte Bulgaria det meste av de landområder det hadde vunnet i den første balkankrig.

• Den første Balkankrigen (8. oktober 1912 – 18. mai 1913)
• Den andre Balkankrigen (27. juni – 18. juli 1913)

• «The Balkan Wars: 100 Years Later, a History of Violence», Time, 8. oktober 2012