Baldisholteppet er et vevd gobelinteppe, trolig fra før 1150. Teppet er enestående i sitt slag. Man kan ikke si med sikkerhet hvor Baldisholteppet laget, men det er trolig inspirert av kunst fra det kontinentale Europa. Stilmessig er det noe som tilsier at det kan være vevd i Nord-Frankrike eller England, men det kan også ha blitt vevd i Norge. Snitt og mønster på teppet kan tyde på at det er blitt laget i Norge. I tillegg er krigsutstyret som er gjengitt på teppet noe gammeldags til å passe til den tiden teppet er datert til, mellom 1180 og 1200. Det kan bety at teppeveveren har avbildet det fortsatt vanlige krigsutstyret i det perifere Norge, mens man i England og Nord-Frankrike bar nyere utstyr.

Navnet kommer fra Baldishol kirke i Nes i Ringsaker. Teppet ble funnet i 1879, da 1600-tallskirken på Baldishol ble revet. Teppet var en av de mange gjenstandene blant materialer og inventar som ble solgt på auksjon i forbindelse med rivingen. Familien Kildal på nabogården til kirken kjøpte en del av gjenstandene og oppbevarte dem på gården. En slektning, Louise Kildal, som var på besøk noen år senere fant blant kirkebilder og noen kirkespir, en skitten, gammel fille, full av leire, som hadde ligget under fotskammelen til organisten som vern mot trekken.

Louise Kildal tok vare på fillen, vasket og stelte den. Frem av skitten kom et billedteppe i farger. Hun hadde det deretter hengende i sin stue hvor det ble oppdaget av museumsdirektør H. A. Grosch, som sørget for at teppet ble overført til museum. Det befinner seg i dag på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Baldisholteppet regnes som en av de meste verdifulle gjenstandene på Kunstindustrimuseet. Hvordan teppet opprinnelig kom til den vesle annekskirken på Baldishol i Ringsaker, vil vel aldri bli oppklart, men alt tyder på at teppet fulgte med annet gammelt kirkeinventar fra kirken på Hovin, på sørsiden av Helgøya i 1612. Der lå den gamle kongsgården på Hovinsholm, som oftere enn noen annen gard på øya hadde besøk av kongelige og personer med høy byrd og store rikdommer.

Man tror Baldisholteppet er et fragment av en lang bildeserie, som man antar forestilte årets tolv måneder. Den bevarte delen forestiller april og mai. April er fremstilt som en beskjegget mann i lang kjortel, ved siden av et tre med fugler som symboliserer at trekkfuglene har kommet. Mai vises som en rytter i rustning, noe som symboliserer at man nå kan ri på marken. Figurene i de to feltene er plassert under hver sin flattrykte rundbue, med delvis uleselige månedsnavn som innskrift. De to er atskilt fra hverandre med søyler av ulik utforming. Beina på den kjortelkledte mannen i april stikker nedenfor bildefeltet, på samme måte som forbeina til hesten i mai, og tilsvarende stikker rytterens hjelm såvidt over bildefeltet. Dette viser at kunstneren har følt stor frihet overfor motivet.

Teppet har mye til felles med Bayeuxteppet i motivbehandlingen, men dette teppet er derimot et broderi som beskriver den normanniske invasjonen i England, ikke et vevteppe, slik som Baldisholteppet.

Rytteren bærer et skjold med et motiv som er mer heraldisk enn skjoldene på Bayeuxteppet. Grunnmotivet i skjoldet er kvadrert av svart og gull omgitt av en rød skjoldbord. Bifigurer er sparreformet deling, hvite omrisslinjer og små kuler (skiver) i feltene. Den europeiske heraldikken ble etablert i fransktalende områder fra ca. 1150. Baldisholteppet har den tidligste avbildning i farger av våpenskjold i Norge, og rytteren med skjoldet er derfor brukt som kjennetegn av Norsk Heraldisk Forening.

Litteratur

• Enemo, Egil (1978): Helgøya – lokalhistoriske bruddstykker. ISBN 82-990490-0-8