Badeby (engelsk: seaside resorts) er en by, som regel ved kysten, som er kjent for sine bademuligheter og derfor tiltrekker seg badeturister om sommeren, eller som har et kurbad.^[1] For noen badebyer kan turisme være blant byens viktigste inntektskilder, og befolkningen i badesesongen være det mangedobbelte av det den er resten av året. Badebyer begynte å bli populært i andre halvdel av 1800-tallet, rundt den andre industrielle revolusjonen, da utbyggingen av jernbane og andre transportmidler medførte at flere fikk mulighet til å dra på ferie til kysten om sommeren. Eksempler på kjente badebyer inkluderer Drøbak, Mölle i Sverige, Blackpool i England, Miami Beach i USA og Jalta i Ukraina.

Badebyer har eksistert siden antikken. I romertiden var byen Baiae på nordvestkysten av Napolibukten og ved Tyrrenhavet i Italia, et feriested for de som var tilstrekkelig velstående.^[2] Mot slutten av den romerske republikk ble Baiae betraktet som overlegent bedre Capri, Pompeii og Herculaneum av velstående romere som bygde sine villaer her fra 100 f.Kr.^[3] Barcola i Nord-Italia, med sine romerske luksusvillaer, regnes som et spesielt eksempel på gammel fritidskultur ved havet.^[4] Mersea Island utenfor kysten av Essex i England var et feriemål ved sjøen for velstående romere som bodde i Colchester.^[5]

Utviklingen av stranden som et populært fritidssted fra midten av 1800-tallet var den første manifestasjonen av det som nå er den globale turistindustrien. De første badebyene ble åpnet på 1700-tallet for aristokratiet, som begynte å frekventere kystsiden så vel som de da fasjonable spa-byene, for rekreasjon og helse.^[6] En av de tidligste slike badebyer var Scarborough i Yorkshire på 1720-tallet; det hadde vært en populær kurby siden en bekk med alkalisk eller surt vann ble oppdaget som renner fra en av klippene sør for byen på 1600-tallet.^[6]

• (en) Seaside resorts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons