Australia er egentlig ikke etter naturen særlig godt egnet for vinproduksjon. Solen står rett på, og her er lite nedbør. Vinstokkene her ble ikke klippet, men fikk lov til å vokse slik at bladene kunne skjerme druene for solen.

I de senere årene^[når?] har kvaliteten på vin fra Australia bare økt. Den verdensberømte^{[trenger referanse]} vinen Grange kommer blant annet herfra.

Vinproduksjonen er i verdenssammenheng ganske ny her. Det var først i år 1788 at de første vinstokkene ble plantet. Siden da har det vært produsert vin som ikke utmerket seg noe spesielt.

I 1843 startet legen Henry Lindeman egen vinproduksjon i Cawarra i Hunter Valley. Bakgrunnen sies å være at han var bekymret for all spritdrikkingen i Australia. Her dyrket han fram druene Syrah/Shiraz, Riesling og Verdelho.^{[trenger referanse]}

Det som for alvor satte i gang australsk vinproduksjon var at vinkjellermesteren Max Schubert fra det store vinfirma Penfolds på 1960-tallet var på besøk i Bordeaux. Her lærte han hvordan kvalitetsvinene av druen Cabernet Savignon ble foredlet. I hjemlandet hadde han ikke Cabernet Sauvignon-druer og heller ikke franske eiketrefat. Til gjengjeld vokste der Syrah/Shiraz-druer og han kunne få tak i amerikanske eketrefat. Med dette utgangspunktet skapte Max Schubert «Grange Hermitage»-vinen.

De australske vinlovene ble tatt i bruk fra 1994, selv om de i prinsipp har vært der siden midten av 60-tallet. Klassifiseringen kalles GI – Geografical Indications. Det er det offisielle organet GIC som styrer denne kvalifiseringen. En GI inneholder en beskrivelse av vinregionen eller underregion.

Kriterier som bestemmer en GI er:

• Historie (generell historie for produsenten, druedyrkingen og vinproduksjon)
• Klimaet
• Geografi
• Drenering
• Tillgang til vann
• Beskjæringtidspunktet
• Utviklingforutsetninger
• Tradisjonell utnyttelse av området og navnet

Australia har ca. 100 GI-klassifiserte områder.

Den viktigste regel er at når en enkelt drue angis på etiketten, skal det være minst 85 % av den angitte sort i vinen. Står det mer enn én drue på etiketten, skal druen med høyest andel stå først. Et annet krav er at 95 % av vinen i en flaske skal komme fra den påståtte årgangen.

Av de mest utbredte druesortene kan nevnes:

• Syrah/Shiraz
• Cabernet Sauvignon, denne er blant Australias stolthet, og av denne produseres det kvalitsviner på lik linje med Bordeaux
• Pinot Noir, denne er benyttet i store målestokk
• Chardonnay, er Australias viktigste grønne drue
• Sémillon, skaper tørre og fruktige viner som fransmenn har prøvd å etterlikne
• Sauvignon Blanc, ny i Australia
• Riesling, tørr vin med veldig tyngde

Vinmessig deles Australia opp i vinregionene:

• New South Wales, et område ligger omkring Sydney. De første vinstokkene her ble plantet av straffanger. Regionen deles videre opp i områdene Upper Hunter Valley, Lower Hunter Valley, Mudgee,Cowra og Canberra. Det meste av produksjonen foregår på druene Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon og Chardonnay, men også druen Sémillon blir anvendt her.

• Sør-Australia, denne regionen var sist ute med sin vinproduksjon. I dag kommer imidlertid over halvpartan av all vin, som produseres, herfra. Da området er kjempestort svinger også vinens kvalitet veldig. De mest anvendte druene herfra er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Grenache. Den verdensberømte vinen Grange kommer herfra. Viktige vinområder her er Barossa, Clare Valley, Eden Valley, Murray river, McLaren vale, Adelaide Hills, Coonwarra og Padthaway.

• South Eastern Australia, i denne regionen kommer det en god del mindre bra viner, men også flotte kvalitetsviner. Blant druer som benyttes her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Riesling, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Mataro, Sémillon og Grenache.

• Tasmania, klimaet her er like kjølig og egnet for vinproduksjon som New Zealand. Men Australia begynte å produsere vin her først etter at New Zealand var blitt berømt for sin vin. Til tross for at klimaet her ligner på klimaet i de beste vinområder i Europa har utviklingen her gått meget langsomt. De mest berømte druene her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc. Her ligger øyas fire distrikter Piper River, Tamar River, Bicheno og Hobart.

• Victoria, ligger i den sydøstlige del av Australia. Her var landets vinsenter på 1800-tallet. Det var her innvandrere fra Sveits bygde opp en effektiv vinproduksjon. Dette ble avbrutt av gullfunn, noe som tiltrakk seg arbeidskraft, samt en periode med mye vinlus. Det var først på 1900-tallet at denne vinindustrien tok seg opp igjen. Her finns en egen lokal drue Sultana. I tillegg benyttes en god del av druene Pinot Noir, Cabernet Sauvignon og Syrah/Shiraz. Områdene her er Geelong, Pyrenees, Yarra, Goulburn og Great Western.

• Vest-Australia, kalles ofte for ”den nye vinstat”, men dette stemmer ikke helt. Her har det vært produsert vin lenge. Druene som benyttes mye her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Sauvignon Blanc og Chardonnay. Områdene her er Swan River, Margaret River, Pemberton og Great Southern.