Arthur Seyss-Inquart
| Arthur Seyss-Inquart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Arthur Seyß-Inquart 22. juli 1892[1][2][3][4]  Stonařov[4] | ||
| Død | 16. okt. 1946[1][2][3][4] (54 år) Nürnberg[5][4] Nürnberg fengsel[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, jurist, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1938–1945)[7][8] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Østerrike Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Wenzbach[9] | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1938–1945) (general)[7] Adolf Hitlers regjering (1939–1945)[7] Deutsche Gemeinschaft[10] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Krigsfortjenestekorset
Æreskorset Såretmerket Anschlussmedaljen NSDAPs partimerke i gull Danzig-korset Karl Troop Cross | ||
| Signatur | |||
 | |||
Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.
Bakgrunn og virke
Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte i 1930-årene for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling. Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjonen.[11] I 1945 utnevnte Adolf Hitler ham testamentarisk til tysk utenriksminister.[12]
Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor påtok Seyss-Inquart seg ansvar for de fleste forbrytelsene begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne, særlig i de siste månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømte at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[13] Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[14][11]
I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant de som ble testet.[15]
 |
 |
 |
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jewishvirtuallibrary.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7011, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO.
- ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
- ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
- ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
- ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85–99.
Eksterne lenker
- (en) Arthur Seyß-Inquart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arthur Seyss-Inquart på Internet Movie Database
- (sv) Arthur Seyss-Inquart i Svensk Filmdatabas
- (en) Arthur Seyss-Inquart hos The Movie Database
- (en) Arthur Seyss-Inquart på Discogs
| Forgjenger: Kurt Schuschnigg |
Østerrikes kansler |
Etterfølger: Ingen (Anschluss) |
| Forgjenger: Joachim von Ribbentrop |
Tysklands utenriksminister |
Etterfølger: Lutz Schwerin von Krosigk |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
