Arikarakrigen kalles de stridigheter som fant sted i 1823 mellom indianerfolket arikara på den ene side og U.S. Army og indianerfolket siouxer på den andre, i det nåværende South Dakota.

Heftigheten i arikaraenes sterke reaksjon og angrep hadde handelspolitisk bakgrunn. Arikaraene spilte en nøkkelrolle i prærieindianernes handelsnettverk, som meglere og mellommenn, og de ville ikke at de amerikanske handelsmennene skulle få direkte tilgang til den nordlige præriens indianere.^[1]

En militære straffeekspedisjon under oberst Henry Leavenworth ble organisert. Straffeekspedisjonen bestod av 230 regulære soldater fra Sixth United States Infantry, 40 pelsjegere og 80 av Ashleys pelshandlere.^{[trenger referanse]} Den 30. juli begynte de fremrykningen oppstrøms Missourifloden. Under fremrykningen forente 750 siouxkrigere seg med dem. Den 9. august angrep siouxene arikaraene, som flyktet tilbake til sine landbyer. Arméen innledet da en flere timers lang artilleribeskytning, som imidlertid hadde liten virkning på de velbefestede indianerlandsbyene og få arikaraer ble skadet. Etter at de ble blåst ild opphør, og det ble innledet forhandlinger, flyktet arikaraene nordover.

Etter at straffeekspedisjonen hadde retirert vendte arikaraene tilbake og gjenoppbygde landsbyene.

• William R. Nester, The Arikara War: The First Plains Indian War, 1823 (Mountain Press Publishing Company, 2001).

• General William Ashley 2010-03-26
• Ashley's fur trappers attacked by Indians 2010-03-26
• "The Regulars" History of the 6th U.S. Infantry 2010-03-26