NAV
Arbeids- og velferdsforvaltningen
NAV Gamle Oslo
Type		Etat
Virkeområde		Norge
Etablert		2006
Arbeids- og velferdsdirektør		Hans Christian Holte
Lokale ledd		456 NAV-kontorer[1]
Motto		«Vi gir mennesker muligheter»
Ansatte		Ca. 22 000[2]
Nettsted		www.nav.no (no)
Erstatter		Arbeidsmarkedsetaten

NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinnelig Ny arbeids- og velferdsforvaltning) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene.^[3] NAV har ca. 22 000 medarbeidere, herav ca. 15 500 i Arbeids- og velferdsetaten og ca. 6 500 i kommunene.^[4]

Lederen for NAV har tittelen arbeids- og velferdsdirektør.

Muligheten for en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester ble først bedt utredet av Stortinget i desember 2001.^[5] Stortinget mente dette kunne løse problemet med at personer ble kasteballer mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Bondevik II svarte med å foreslå to etater. Også Rattsø-utvalget som la fram NOU 2004:13 i juni 2004, foreslo to etater^[6] for å begrense utfordringene med omstilling og ledelsesutfordringer når det gjaldt å samle et stort antall ulike oppgaver innen én etat.

I mars 2005 hadde imidlertid vinden snudd, og da Bondevik II la frem st. prp. 46 «Ny arbeids- og velferdsforvaltning»^[7], ble det foreslått én etat. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, og 1. juli 2006 ble NAV offisielt etablert^[8]. Det første NAV-kontoret åpnet i Trøgstad i Østfold i oktober samme år.^[9][10] Det siste av 457 kontorer åpnet i Kristiansand i april 2011, noe som markerte en avslutning på organiseringen av NAV-reformen.^[11]

Ifølge myndighetene var hensikten med NAV-reformen å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: «Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn», står det i innstillingen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13)^[12].

I kjølvannet av arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystads avgang 10.04.2015 uttalte professor Terje P. Hagen, som ledet et evalueringsutvalg av NAV i 2010, at «det var et feilgrep å etablere NAV», mens Carl I. Hagen mente at «det er for sent å reversere det nå.»^[13]

NAV var opprinnelig en forkortelse for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men er nå et egennavn og var et registrert varemerke.^[14] NAV skriver navnet med store bokstaver (majuskel, også kalt versal).^[15]

Det er lokale NAV-kontorer i alle norske kommuner.^[16] Ved disse kontorene skal brukerne normalt møte et integrert kontor der ansatte i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. NAV ble opprettet med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven av 2006. NAV er i utøvelsen av sitt arbeid bundet av bestemmelsene i Forvaltningsloven.

Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) fra kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra de tidligere trygdeetaten og Aetat.^{[trenger referanse]}

Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontor tilbyr utover minstekravet.

NAV Arbeid og Ytelser (NAY) utfører vedtak i NAV-systemet, basert på innstilling fra lokale NAV-kontor. De har ikke direkte publikumskontakt. Vedtak fattet av NAY skal påklages til det lokale kontoret, dernest til NAV Klageinstans.

Ikke alle fylker har en NAY-enhet, det er 21 avdelingskontorer med 10 underavdelinger.^[17] Saker må dermed tidvis behandles i et annet fylke enn det NAV-klienten bor i.

Hierarkisk^[18] er NAY direkte underordnet Arbeids- og velferdsdirektoratet.

NAV har hjelpemiddelsentraler knyttet til de lokale avdelingene. Sentralene har ansvar for å bistå funksjonshemmede med nødvendige hjelpemidler. Offentlige instanser og andre med ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer kan bruke sentralene som ressurs- og kompetansesenter. Hjelpemiddelsentral ene skal sikre at hjelpemidler forvaltes forsvarlig og i tråd med folketrygdens regler.

Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid.

AMO tilrettelegges av NAV og kan søkes av både ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er under yrkesrettet attføring. Opplæring kan skje gjennom arbeidsmarkedskurs eller innenfor det ordinære utdanningssystemet.

For å kunne delta må man være over 19 år og registrert som arbeidssøker med et behov for kvalifisering. Vanligvis får man opplæring ved å delta på et arbeidsmarkedskurs. Ordinære arbeidssøkere kan få opplæring i inntil 10 måneder, mens arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan få opplæring i inntil tre år.

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse var et kompetansesenter tilknyttet NAV^[19] som ble nedlagt 31. desember 2016. Det skulle bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble inkludert i utdanning og arbeidsliv. Kompetansesenteret skulle bistå i komplekse brukersaker for funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, men også for de som ikke kunne delta i arbeidslivet.

I mars 2011 ble fire spesialenheter innen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging slått sammen til et nasjonalt fagmiljø. Kompetansesenteret var lokalisert i Oslo, og besto av 55 ansatte (pr jan 2012) fra de tidligere kompetansemiljøene:

• Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
• NAV Nordnorsk IKT-senter (NONITE)
• NAV Senter for IKT-hjelpemidler (NAV SIKTE)
• NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA)

• (no) Offisielt nettsted
• (no) NAV på X (tidligere Twitter)