Anneksjon (lat.) er en tilegnelse eller besettelse av landområde ved ensidig erklæring av en stat. Særlig er begrepet brukt om tilegnelse av et landområde som ikke tilhører en annen stat. En forutsetning for en anneksjon er fullstendig underkastelse eller manglende motstandsevne fra det annekterte områdets side. Særlig den europeiske koloniseringen kan stå som eksempler på annekteringer.

• Begrepet skal ha blitt brukt første gang av Napoleon III i 1860 i forbindelse med at Savoie ble innlemmet i Frankrike.
• Kongedømmet Italias erobring og innlemmelse av Roma og Lazio etter erobringen av Roma i 1870.
• Frankrikes annektering av Madagaskar i 1896 (etter å ha vært et protektorat siden 1885).
• Østerrike-Ungarn annektering av Bosnia-Hercegovina i 1908, etter tillatelse fra Berlinerkongressen i 1878.
• Englands annektering av Transvaal, som senere førte til boerkrigen.
• Japans annektering av Korea i 1910.
• Italias annektering av Tripoli i 1911.
• Oppdelingen av Antarktis tidlig på 1900-tallet, senere regulert av Antarktis-traktaten fra 1959.
• Norges annektering av Eirik Raudes Land i 1931–1932.
• Innlemmelsen av Østerrike i Tyskland i 1938 (Anschluss).
• Sovjetunionens overtakelse av Baltikum (Estland, Latvia og Litauen) i ly av Molotov–Ribbentrop-pakten i 1940.
• Frankrike brukte uttrykket «desanneksjon» da de tok tilbake Alsace og Lorraine etter andre verdenskrig for slik unngå krav om folkeavstemning etc.
• Jordans annektering av Øst-Jerusalem og Vestbredden i 1950.
• Marokkos annektering av Vest-Sahara i 1975.
• Israels annektering av Øst-Jerusalem i 1980.
• Russlands anneksjon av Krim i 2014.

Ordet ble også brukt da private interesser tok land på Svalbard for utvinning av kull på sent 1800- og tidlig 1900-tall.

• Okkupasjon

• (no) «Anneksjon» i Store norske leksikon