Anestesi^[a] er betegnelsen på å gjøre hele eller deler av kroppen ufølsom for smerte. Uttrykket brukes også dersom dette skyldes skader eller sykdom.

Det finnes tre hovedtyper av bedøvelse:

• Lokalbedøvelse
• Regionalbedøvelse (epidural / spinal)
• Narkose

Lokalbedøvelse vil si at bare en svært begrenset del av kroppen bedøves, som regel hud eller slimhinner. Denne bedøvelsesformen brukes ofte ved tannbehandling og ved mindre kirurgiske inngrep, som for eksempel å fjerne føflekker. Det brukes som regel sprøyte for å gi lokalbedøvelse i underhuden, men det kan også gis som bedøvende krem før nålestikk eller spray før for eksempel gastroskopi.

Regionalbedøvelse eller sentral nerveblokade, også kalt blokk-anestesi, innebærer at en region av kroppen bedøves. Man kan injisere bedøvelsesmiddel til epiduralrommet (epiduralanestesi) eller væsken som omgir ryggmargen (spinalanestesi), slik at man skaper en midlertidige regionale lammelser. Regionalbedøvelse kan brukes i flere sammenhenger, for eksempel ved fødsler og ved operasjoner i nedre deler av kroppen. Denne bedøvelsesformen brukes mest hvis det er ønskelig at pasienten er våken eller hvis det er andre fordeler med regionalbedøvelse. Anestesilegen velger bedøvelsesform i samråd med kirurg og den som skal opereres. Epiduralbedøvelse brukes også sammen med narkose, for å gi smertelindring i dagene etter operasjonen. Dette kan redusere behovet for å gi sterke smertestillende midler som morfin intravenøst eller peroralt.

Narkose innebærer at hele kroppen bedøves, hjernen inkludert. Pasienten er bevisstløs gjennom hele operasjonen. Denne metoden brukes når det skal opereres på steder hvor lokalbedøvelse er umulig. Et annet formål med narkose er å holde muskulaturen slapp under inngrepet.

Barn får nesten alltid narkose, selv for små inngrep. Også voksne med angst legges i narkose, som for eksempel folk med sterk tannlegeskrekk. Narkose brukes også ved elektrosjokkbehandling, for eksempel ved depresjon eller atrieflimmer.

Ved en del hjerte- og lungelidelser prøver man å unngå narkose fordi det innebærer en større risiko for komplikasjoner. Ved senil demens kan narkosen gi betydelig forverring av demenstilstanden. Derfor er det grunn til å være tilbakeholdende med operative inngrep på demente pasienter. Enkelte hjerneoperasjoner blir også utført hvor pasienten er i våken tilstand. I enkelte tilfeller prøver en å unngå narkose ved enkelte hjerneoperasjoner for å lettere holde kontroll på pasientens funksjoner, slik som taleevner, slik at kirurgene vet om de har operert riktig i hjernen og ikke har truffet feil.

Anestesi er et område innen anestesiologi.

• (en) Anesthetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Helsebibliotekets emnesider om anestesi
• Artikler om Anestesi i Tidsskrift for Den norske legeforening