Allmennmedisin er den medisinske spesialitet som omhandler primærhelsetjenesten, og en lege som praktiserer allmennmedisin kalles gjerne en allmennlege. Primærhelsetjenesten utgjøres av de leger som pasientene oftest henvender seg først til (i Norge og i mange andre land). Det vil si at pasientene ikke er henvist dit av annen lege, i motsetning til sekundærhelsetjenesten.

Allmennmedisinere arbeider i den kommunale helsetjenesten eller privat praksis, men ikke på sykehus. Allmennmedisin som egen medisinsk spesialitet er forholdsvis ny, og ble i Norge opprettet på 1980-tallet. Til å begynne med ble spesialistene betegnet «Allmennpraktiker Dnlf». Enhver lege kan åpne en allmennpraksis. Mange er imidlertid blitt spesialister i allmennmedisin.

Arbeidsmetodene i allmennmedisin skiller seg fra andre sykehusbaserte spesialiteter. Spesialister i andrelinjetjenesten ser sjelden pasienter med de enkleste tilstandene og plager i mer moderat grad, fordi det bare er allmennpraktikere som ser dem og gjør hele undersøkelsen og behandlingen selv. Inntrykket av hva som er vanlig og normalt er derfor svært forskjellig for andrelinjetjenesten og førstelinjetjenesten. Symptomer og plager møtes oftest tidlig i forløpet av en sykdom i førstelinjetjenesten. De fleste symptomer og plager går over av seg selv. Forekomsten av alvorlig sykdom er derfor mindre enn blant de sykehusbaserte spesialitetene. En fulltids allmennlege vil ofte ikke møte mer enn ett krefttilfelle årlig, mens mange kommer til legen nettopp for å få avkreftet slik alvorlig sykdom.

I Norge utføres også det meste av legearbeid ved sykehjem, helsestasjoner og legevakt av allmennlegene.

Kravene til å bli spesialist i allmennmedisin er:

• Fire års tjeneste i allmennpraksis (minst 37.5 timer/uke)
• Minst 40 legevakter
• Ett års tjeneste ved klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk
• Fullført to-årig utdanningsprogram i form av veiledningsgruppe
• Gjennomførte kurs, noen obligatoriske for alle og noen valgt etter emne

Unikt i norsk sammenheng har vært et krav om re-sertifisering hvert femte år for å beholde sin spesialistgodkjenning, med krav til minimum tjeneste i allmennmedisin, og diverse andre aktiviteter fra listen over. Fra 1. mars 2017 ble dette regelverket endret slik at en får beholde sin tittel som spesialist i allmennmedisin like lenge som lege-autorisasjonen er gyldig. Etterutdanningsprogrammet må likevel forsatt gjennomføres hvert femte år for at legen skal kunne kreve en tilleggstakst for å være spesialist i allmennmedisin.^[1]

Allmennlegeforeningen

• Allmennmedisin - Den norske legeforenings hjemmeside for allmennmedisin
• Steinar Hunskaar, red. (2003). Allmennmedisin (2. utg.). Gyldendal. s. 832 sider. ISBN 82-05-30779-2.  [Hunskaars introduksjon til allmennmedisin.]

• K Skarsaune, J Mjell (1996). «Hvem kan seile foruten vind?». Tidsskrift for Den norske lægeforening. 116. ^{[død lenke]}

• Helsebibliotekets sider om allmennmedisin