Alexios II Komnenos
| Alexios II Komnenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1169 Konstantinopel | ||
| Død | 24. sep. 1183 (14 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Agnes av Frankrike (1180–)[1] | ||
| Far | Manuel I Komnenos | ||
| Mor | Maria av Antiokia | ||
| Søsken | Maria Komnene Alexios Komnenos | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Alexios II Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Β’ Κομνηνός; født 10. september 1169 i Konstantinopel; død i oktober 1183) var bysantinsk keiser fra 24. september 1180 til han ble myrdet i oktober 1183.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av keiser Manuel I Komnenos og av Maria av Antiokia, datter av Raimund av Antiokia.
Keiser i navnet
[rediger | rediger kilde]
Ved Manuel Is død i 1180 proklamerte Maria, som under navnet Xene var innesperret i et kloster, seg selv til rikets regent. Hun overlot oppfostringen av sønnen til en rådgiver, og overlot styret til protosebastos Alexios, en fetter av Alexios II. Han var antatt å være Marias elsker.
Den unge Alexios og hans venner forsøkte å styrte keisermoren og protosebasten, og hans søster Maria, hustru til caesar Johannes, anstiftet til opprørske oppløp i hovedstadens gater. De pågikk til de ble slått ned den 2. mai 1182.
Andronikos I Komnenos klarte å dra fordel av denne uroen. Han rykket inn i Konstantinopel, og ble der mottatt med guddommelige æresbevisninger, og styrtet regentene. Hans ankomst ble «feiret» med en massaker på byens «latinere» (katolikker), fremfor alt på byens venetianske handelsfolk. Mange av latinerne hadde fryktet at noe var i gjære, og hadde flyktet sjøveien.[2] Men mange var fremdeles i byen. Under massakren ble det ikke skjelnet mellom store og små: verken kvinner eller barn ble skånet, og latinske pasienter i hospitalsenger ble myrdet.[3] Hjem, kirker og karitative instututter ble plyndret.[3] Latinske geistlige fikk særlig oppmerksomhet, og Johannes, den pavelige legat, ble halshogd og hodet ble slept gjennom gatene etter halen til en hund.[2][4]
Selv om Andronikos selv ikke hadde noen særlig anti-latinske holdninger, lot han massakren utspille seg uhindret.[5]
Andronikos tillot at Alexios ble kronet, men tvang ham samtidig til å sende sine venner i døden, likeså sin egen mor, sin søster og caesar Johannes, og nektet ham enhver innflytelse i offentlige anliggender.
Alexios' forlovelse fra 1180 med Agnes (Anna), datter av kong Ludvig VII av Frankrike, en ni år gammel jente, ble oppløst. Andronikos ble nå også formelt utropt til medkeiser. Kort tid etter, med begrunnelsen at det ikke var godt for riket å være under et todelt lederskap, lot han Alexios strypes ihjel med en buestreng. Han gav oppdraget om å utføre udåden til Stephanos Hagiochristophorites, hetaireiarken til Konstantinus Tripsychos og Theodorus Dadibrenos.
Under keiser Alexios II tid ble Det bysantinske rike invadert av den ungarske konge Béla III, og tapte Syrmia og Bosnia til Kongedømmet Ungarn i 1181; senere ble Dalmatia tapt til Venezia. Kilij Arslan II invaderte riket i 1182, og han beseiret bysantinerne ved beleiringen av Cotyaeum, med den følge at riket også mistet Cotyaeum og Sozopolis.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alexios G. Savvides, Benjamin Hendrickx (utg.): Encyclopaedic Prosopographical Lexicon of Byzantine History and Civilization. Bd. 1: Aaron – Azarethes. Brepols Publishers, Turnhout 2007, ISBN 978-2-503-52303-3, S. 156–157.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p11360.htm#i113595, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nicol, Donald M. (1992). Byzantium and Venice: A Study in Diplomatic and Cultural Relations. Cambridge University Press. s. 107. ISBN 978-0-521-42894-1.
- ^ a b Vasiliev, Aleksandr (1958). History of the Byzantine Empire. 2, Volume 2. University of Wisconsin Press. s. 446. ISBN 978-0-299-80926-3.
- ^ Carroll, Warren (1993). The Glory of Christendom, Front Royal, VA: Christendom Press,sp. 157, 131
- ^ Harris, Jonathan (2006). Byzantium and the Crusades, ISBN 978-1-85285-501-7, s. 111-112
 Østromersk keiser | ||
| Komnenske dynasti | ||
| Forgjenger: Manuel I Komnenos |
1180–1183 | Etterfølger: Andronikos I Komnenos |
| Østromerriket | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
