Aleksandr Radisjtsjev
Født		20. aug. 1749[1][2][3][4] Øvre Ablyazov
Død		12. sep. 1802[1][5][6][3] (53 år) St. Petersburg[7][4]
Beskjeftigelse		Filosof, skribent, romanforfatter, lyriker, samfunnsøkonom
Utdannet ved		Universitetet i Leipzig (1766–1771)[4]
Ektefelle		Anna V. Radishcheva (1775–1783)[2]
Far		Nikolaj Afanasevitsj Radisjtsjev
Barn		Afanassi Radichtchev Pavel Radichtchev Nikolaj Aleksandrovitsj Radishchev Q116196236
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Volkovo gravplass[3]
Aleksandr Radisjtsjev på Commons

Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Ради́щев, født 31. august 1749 i Moskva, død 24. september 1802 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, embetsmann og samfunnskritiker som ble arrestert og sendt i eksil under Katarina II av Russland.

Radisjtsjev ble født inn i en mindre fornem familie på en eiendom rett utenfor Moskva.^{[trenger referanse]} Hans ungdom ble tilbrakt hos en slektning i Moskva, hvor han fikk lov til å bruke mye tid ved det nylig etablerte universitetet i Moskva.^{[trenger referanse]} Familien hans hadde forbindelser som ga ham en mulighet til å tjene ved Katarina den store sitt hoff, der han utmerket seg med sine tjenester og intellektuelle evner.^{[trenger referanse]}

Radisjtsjov ble sammen med et dusin andre unge studenter sendt utenlands for å skaffe seg vestlig læring som de skulle ta med tilbake til Russland. I flere år studerte han derfor ved Universitetet i Leipzig i Tyskland. Hans utenlandske utdanning påvirket hans tilnærming til det russiske samfunnet.

Da han kom tilbake til hjemlandet håpet han å introdusere opplysningstidens vestlige filosofi som naturrett.^{[trenger referanse]}

Radisjtsjov støttet revolusjonære tenkere som George Washington, og han var en tilhenger av de tidlige stadiene av den franske revolusjonen.^{[trenger referanse]} Hans mest berømte verk – Reise fra Petersburg til Moskva (Путешествие из Петербурга в Москву) – som ble publisert i 1790 var en kritikk av det russiske samfunnet. Han var særlig kritisk til livegenskap og grensene for personlig frihet som var blitt pålagt av det russiske eneveldet.^{[trenger referanse]} Hans skildring av de sosio-økonomiske forholdene i Russland gjorde at han ble sendt i eksil til Sibir fram til 1797.

Katarina den store leste mange av arbeidene hans, og hun anså Radisjtsjovs verker om reformer som bevis på hans revolusjonære radikalisme,^{[trenger referanse]} og hun beordret kopier av tekstene hans konfiskert og ødelagt. Han ble deretter arrestert og dømt til døden. Denne dommen ble senere omgjort til eksil i Ilimsk i Sibir, men før hans eksil gjennomgikk han både fysisk og psykisk tortur. Radisjtsjov ble løslatt av Katarina den stores etterfølger, Paul I av Russland.

Radisjtsjov begikk selvmord ved å drikke gift etter å ha blitt truet med et nytt eksil til Sibir. Han var da 53 år gammel og var i frihet, men stod fremdeles under politiets tilsyn. Han arbeidet som advokat da han tok sitt eget liv i 1802.

• Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву — СПб.: б. и., 1790. — 453 с.
• Радищев А. Н. Князь М. М. Щербатов, «О повреждении нравов в России»; А. Н. Радищев, «Путешествие из Петербурга в Москву». С предисловием Искандера (А. И. Герцен). — London, Trübner, 1858.
• Радищев А. Н. Сочинения. В двух томах./ Под ред. П. А. Ефремова. — СПб., изд. Черкесова, 1872. (издание уничтожено цензурой)
• Радищев А. Н. Полное собрание сочинений А. Радищева / Ред., вступ. ст. и прим. В. В. Каллаша. Т. 1. — М.: В. М. Саблин, 1907. — 486 с.: п., То же Т. 2. — 632 с.: ил.
• Радищев А. Н. Полное собрание сочинений. Т. 1 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1938. — 501 с.: п. То же Т. 2 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1941. — 429 с.
• Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., ред. и примеч. Г. А. Гуковского. Ред. коллегия: И. А. Груздев, В. П. Друзин, А. М. Еголин [и др.]. — Л.: Сов. писатель, 1947. — 210 с.: п.
• Радищев А. Н. Избранные сочинения / Вступ. ст. Г. П. Макогоненко. — М.; Л.: Гослитиздат, 1949. — 855 с.: П, к.
• Радищев А. Н. Избранные философские сочинения / Под общей ред. и с предисл. И. Я. Щипанова. — Л.: Госполитиздат, 1949. — 558 с.: п.
• Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву. 1749—1949 / Вступит. статья Д. Д. Благого. — М.; Л.: Гослитиздат, 1950. — 251 с.: ил.
• Радищев А. Н. Избранные философские и общественно-политические произведения. [К 150-летию со дня смерти. 1802—1952] / Под общ. ред. и со вступит. статьей И. Я. Щипанова. — М.: Госполитиздат, 1952. — 676 с.: п.
• Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., подготовка текста. и примеч. Г. Макогоненко. — Л.: Сов. писатель, 1953. — 210 с.: п., 50 000 экз. (Библиотека поэта. Малая серия).
• Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву / [Вступит. статья Д. Благого]. — М.: Дет. лит., 1970. — 239 с. То же — М.: Дет. лит., 1971. — 239 с.

• Geschichte in Gestalten, Bd. 4, Das Fischer Lexikon, 1963
• Meyers Taschenlexikon, 1967
• Harri Jünger (utg.): Literaturen der Völker der Sowjetunion, Leipzig 1967
• Annelies Grasshoff: Radischtschew, i: Helmut Grasshoff (Hrsg.): Geschichte der russischen Literatur von den Anfängen bis 1917, Bd. 1 Von den Anfängen bis zur Mitte des 19. Jahrhunderts, s. 217–231, Aufbau-Verlag Berlin 1986
• David Marshall Lang: First Russian Radical, Alexander Radischev, 1749-1802, London: George Allen & Unwin, 1959
• Peter Hoffmann: Aleksandr Nikolaevič Radiščev (1749 - 1802). Leben und Werk. Peter Lang Edition, Frankfurt am Main 2015, ISBN 978-3-631-65896-3.