Aleksandr Prokhorov
| Aleksandr Prokhorov | |||
|---|---|---|---|
 Aleksandr Prokhorov | |||
| Født | 11. juli 1916 Atherton i Queensland i Australia | ||
| Død | 8. januar 2000 (83 år) Moskva i Russland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, redaktør  | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952) | ||
| Utdannet ved | Faculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939) Lebedev-instituttet for fysikk Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Doktorgrads- veileder | Vladimir Migulin Sergej Rytov | ||
| Ektefelle | Galina Shelepina | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1950–) | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–) (korresponderende medlem)[1] American Academy of Arts and Sciences (1972–) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–)[1] Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1964) | ||
| Område | Fysikk | ||
| Fagfelt | Fysikk,[2] kvanteelektronikk, laser,[2] maser[2] | ||
| Doktorgrads- studenter | Nikolaj Basov Nikolaj Karlov Radik Martirosyan Leonid Kornienko Jevgenij Velikhov | ||
| Kjent for | Lasere og masere | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1964 |
Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.[3]
Biografi
Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.[4] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.[5][6][7]
Referanser
- ^ a b www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210507, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ «Институт общей физики им. А.М. Прохорова». www.gpi.ru. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Aleksandr M. Prokhorov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Прохоров Александр Михайлович». bse.sci-lib.com. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Прохоров Александр Михайлович». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysikk 1964 hos Nobelprize.org
- (en) Aleksandr Prokhorov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1964
- Bilde av Prokhorovs grav
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
