Akademia er et samlebegrep for fellesskap av studenter og lærde innenfor høyere utdanning og forskning.^[1] Det er internasjonalt anerkjent institusjon av profesjonelle vitenskapsfolk og studenter, vanligvis sentrert ved høyere læresteder som høyskoler og universiteter hvor det drives høyere undervisning og forskning.

Etymologi

Ordet akademi ble etablert på slutten av 1500-tallet i renessansen, avledet fra franske Académie, tatt fra latinske Academia, som opprinnelig kom fra greske Akademeia, «Akademos' lund», en legendarisk skikkelse fra Athen under trojakrigen. Det hellige stedet som var dedikert til Atene, den greske visdomsgudinnen, hadde tidligere vært en olivenlund. Akademos' navn betyr muligens «av stille område», og dets område, en hellig lund, lå seks stadia fra Athen, hvor filosofen Platon underviste sine studenter, Platons akademi. Ordets brede betydning, «enhver skole eller lærested», kom i bruk på 1600-tallet.^[2]

Begrepsbruk

Ordet akademia har også fått en bibetydning, og kan beskrive den kulturelle samlingen av kunnskap, dens utvikling og overføring gjennom generasjoner. En akademiker er en person som arbeider med forskning eller undervisning ved universitet, høyskole eller lignende institusjoner.^[3] Hen har nesten alltid en høyere etterutdanning (eksempelvis en doktorgrad). Akademiske administratorer slik som universitetspresidenter går vanligvis ikke inn i beskrivelsen av akademikere, selv om mange administratorer har høy utdannelse og driver med akademisk forskning og skrivning mens de samtidig også følger sine administrative plikter.

I dagligtale kan akademiker også sees brukt om personer som har hel eller delutdannelse fra «akademeia», det vil si universitet, kanskje mest om personer med humaniora-bakgrunn. Det nye utdanningsbildet gir at dette blir mindre vanlig, siden titulaturer fra universitet også går igjen i høyskolesystemet.

Referanser