Adamselv kraftverk
| Adamselv kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Lebesby[1][2] | ||
| Vassdrag | Friarfjordelva, Adamsfjordelva | ||
| Magasin | Store Måsvannet[1] | ||
| Prod.start | 1973[1][2] | ||
| Eier | Statkraft Energi[2][1] | ||
| Operatør | Statkraft Energi[2] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 30.2 m³/s[3] | ||
| Fallhøyde | 208 meter[1] | ||
| Effekt | 50 megawatt[3][4] | ||
| Årsproduksjon | 199 GWh[4] | ||
 Adamselv kraftverk 70°24′40″N 26°41′53″Ø | |||
Adamselv Kraftverk er et vannkraftverk i Lebesby kommune i Finnmark. Det ble satt i drift i 1973 av Finnmark Energiverk. Kraftverket eies og drives nå av Statkraft
Kraftverket utnytter et fall på 208 meter fra reguleringsmagasinet Store Måsvannet til Landersfjorden. Magasinet er oppdemmet av flere demninger og reguleres mellom 207 og 175 meter over havet. Sieidejávri (Offervannet) og Gahpatjávri er også regulert i forbindelse med verket, og vannene reguleres mellom 213 og 208 moh. Fallet mellom Sieidejávri og Store Måsvannet er utbygd i Offervann kraftverk.[5]
Fra Krokvannet i Adamselvvassdraget overføres vann til Gahpatjávri i Friarfjordelvvassdraget via en 922 meter lang kanal. Muorahisjárvi og Márddašjávri reguleres sammen med Krokvannet. Til Krokvannet overføres også vann fra elvene Važžejohka og Gáissavuolesjohka i vest, via to tunneler og en kort kanal.[5]
Fra Lille Måsvannet i Válljohkas nedbørfelt overføres vann til Store Måsvannet via Lille Måsevatn pumpe, som ble satt i drift i 2016. Pumpehøyden er på 34 meter, og installert effekt er 0,68 MW.[5] Pumpeverket er beregnet å gi en økt midlere årsproduksjon i Adamselv kraftverk på 4,3 GWh. I samme utbygging ble to bekker ved Pieralemetjávrrit i Garnvikelvas nedbørfelt tatt inn på driftstunnelen til kraftverket, og gir en produksjonsøkning på 2,1 GWh[6]
Adamselv kraftverk har installert to francisturbiner på totalt 50 MW, og kraftverket har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 199 GWh.
Innovasjon
[rediger | rediger kilde]Utbyggingsprosjektet for Lille Måsvannet var unikt ved at det var det første prosjektet i verden som brukte polyuretan-skum for å stabilisere en vannkraft trykkrørledning. Den patenterte[7] HydroFoamer-teknikken ble utviklet av det nederlandske selskapet Penstock BV, i akademisk samarbeid[8] med NTNU, og erstatter det vanlige grovmasse-materialet som brukes for å stabilisere rørledningen, med et 100 mm lag av sprøytet rigid polyuretan-skum. I tillegg til de standard rørseksjonene, brukte prosjektet også polyuretan-skum for å erstatte betongankre i to 15° svinger. Prosjektet har siden blitt drevet uten feil, med data som viser at forskyvningen av svingene under belastnings-sykluser er mindre enn 0.2 mm i noen akse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Adamselv». Statkraft. Besøkt 16. april 2020.
- ^ a b c d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=2; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 16. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Statkraft, «Adamselv», besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. august 2019
- ^ «Søknad om Lille Måsevatn pumpe og tilleggsoverføringer til Adamselv kraftverk, Lebesby kommune, Finnmark». NVE. 1. oktober 2012. Besøkt 22. august 2019.
- ^ HARRIS, Guy Gardner (6. desember 2017). «Hydropower installation». EP3250761A1. Besøkt 20. august 2023.
- ^ Stian Løbø Aaker (2017). «HydroCen Norwegian Research Centre for Hydropower Technologies - Overview of MSC -PHD -POST DOC» (PDF). Hydrocen. Besøkt 20. august 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Masteroppgave fra NTNU
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Polyuretan-skum
- Statkraft
| Vassdrag mot Norskehavet |  | |
|---|---|---|
| Vassdrag mot Barentshavet | ||
| Andre kraftverk | ||
| Nedlagt | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
