Østnordiske språk er de språkene som har utvikla seg fra urnordiske, som rundt vikingtiden skilte seg fra de vestnordiske språkene. Til de østnordiske språkene regnes dansk og svensk. Noen ganger regnes også gutnisk som et østnordisk språk, men det regnes vanligvis som en egen gren av nordiske språk, på lik linje med vest- og østnordiske språk.

Østnordiske språk skiller seg fra vestnordiske språk blant annet gjennom følgende:

1. færre diftonger har blitt bevart enn i de vestnordiske språkene: blant annet heter det sten i stedet for stein, öga i stedet for auga, rök istedenfor røyk, ö istedenfor øy osv.
2. i de vestnordiske språkene assimileres n foran k og t og m assimileres foran p. Noen eksempler: I islandsk og i visse norske dialekter finnes ordet ekkja. Det tilsvarer i dansk enke og i svensk änka. Ordet bratt i islandsk og i norsk tilsvarer i svensk og i dansk brant. Islandsk sveppur og norsk sopp tilsvarer i dansk og svensk svamp. Altså skjer ikke den nevnte assimileringen i de østnordiske språkene.^[1]

• Ragnvald Iversen, Norrøn Grammatikk, Aschehoug & Co., Oslo 1961.
• Sven B.F. Jansson, Isländsk-svensk ordbok, Íslenzk-Sænsk Orðabók, Rabén & Sjögren Bokförlag, Kungälv 1989.