Adolph Tidemand
| Adolph Tidemand | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett fra 1838 | |||
| Født | 14. aug. 1814[1][2][3][4] Mandal | ||
| Død | 25. aug. 1876[1][2][5][3] (62 år) Christiania[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, sjangermaler, historiemaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi (1832–1837)[7] Kunstakademie Düsseldorf (1837–1841)[7] | ||
| Ektefelle | Claudine Marie Birgitte Tidemand (1845–1876)[8] | ||
| Far | Christen Tidemand | ||
| Søsken | Emil Tidemand | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamlebyen gravlund | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden Æreslegionen[6] St. Olavs Orden | ||
| Felt | Maleri | ||
| Elev av | J.L. Lund, Theodor Hildebrandt | ||
| Kjente verk | Brudeferd i Hardanger (1848) «Haugianerne» (1852) Den sårede bjørnejeger (1856) | ||
Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Hans Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen
Liv
[rediger | rediger kilde]_(15230721648)_(cropped).jpg)
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.
Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.
Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).
Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.
Kunst
[rediger | rediger kilde]Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).
I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.
1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.
1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.
Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.[9] Draktstudiene er i Nasjonalgalleriets eie og flere av dem inngår i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.[10]
Forvekslingsfare
[rediger | rediger kilde]Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.[11]
Ordener
[rediger | rediger kilde]Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.[12]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.
Verk (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1832 – Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje)
- 1841 – «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke»
- 1841 – «Portrett av en ung mann»
- 1844 – «Eventyrfortellersken»
- 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
- 1846 – «Norsk juleskikk»
- 1848 – «Brudeferd i Hardanger» (sammen med Hans Gude)
- 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
- 1848 – «Haugianerne» (også malt 1852)
- 1848 – «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt»)
- 1849 – «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud»
- 1851 – «Aften på Krøderen» (sammen med Hans Gude)
- 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall
- 1853 – «Likferd på Sognefjorden» (sammen med Hans Gude)
- 1854 – «Den foreldreløse»
- 1856 – «Den sårede bjørnejeger»
- 1859 – «Fiskere i havsnød» (sammen med Hans Gude)
- 1864 – «Tvekamp i norsk bondebryllup»
- 1865 – «Bestefaderens erindringer»
- 1865 – «Bestemors brudekrone»
- 1865 – «Fanatikerne»
- 1873 – «Brudetog gjennom skogen»
- 1874 – «Syneve»
- 1874 – «Nød»
Bruden har tradisjonell brudekrone. Akvarell og blyant på papir. Mål:338 x 255 mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
![Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»[14]](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/Adolph_Tidemand.jpg/90px-Adolph_Tidemand.jpg)
Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»[14] -
«Brudeferd i Hardanger» fra 1848 er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble utført som et samarbeid mellom Adolph Tidemand og Hans Gude -
Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846 -
«Haugianerne» 1848-1852 -
«De ensomme gamle» fra 1848
![Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»[14]](/en/Fil:Adolph_Tidemand.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstindeks Danmark, «Adolph Tidemand», Kunstindeks Danmark kunstner ID 11018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tidemand, Adolph[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Adolph Tidemand», RKD kunstner-ID 77405[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AKL Online kunstner-ID 00157175[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aagot Noss, side 14 f.f.
- ^ Aagot Noss, forord
- ^ Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.
- ^ Nordensvan, Georg. «48 (Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet / II. Från Karl XV till sekelslutet)». runeberg.org (svensk). Besøkt 16. november 2023. «(nordiska utställningen 1866) (---) Bland norrmännen dominerade Tidemand med Haugianerna, Björnjägarens återkomst, Katekesförhöret, Fanatikerna o. fi. och Gude med fjord- och fjällmotiv. (---) De högst uppskattade bland utställarna erhöllo utmärkelser i form av ordnar och medaljer. Som högsta utmärkelse gav konungen Nordstjärneordern åt Molin, Höckert, Tidemand, Gude och A. Melbye.»
- ^ Aagot Noss, side 184-186
- ^ Jan Askeland, Adolph Tidemand og hans tid (1991)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Askeland, Jan (1991). Adolph Tidemand og hans tid.
- Askeland, Jan (1981). Norsk Malerkunst, Hovedlinjen gjennom 200år. Oslo. ISBN 82-02-04898-2.
- Dietrichson, Lorentz (1878). Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemands Ungdomsliv (1814-1850). 1. s. 201.
- Dietrichson, Lorentz (1879). Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemand og den nordiske Kunstskole i Düsseldorf (1850-1876). 2. s. 230.
- Furnes, Tone Klev (2005). Én by – fem kunstnere.
- Lande, Marit (2004). På Adolph Tidemands tid : for barn og unge.
- Malmanger, Magne (1981). «Maleriet 1814-1870, fra klassisime til tidlig realisme». Norges kunsthistorie. 4. Oslo. s. 126-292. ISBN 82-05-12268-7.
- Noss, Aagot (1981). Adolph Tidemand og folk han møtte, studiar frå reisene i norske dalføre, akvarellar, målarstykke og teikningar. ISBN 82-00-05712-7.
- Tønsberg, Chr. (1854). Norske Folkelivsbilleder / efter Malerier og Tegninger af Adolf Tidemand, ledsagede med oplysende Text. (Bind 2 i NBdigital)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
